Unfair lønn gjør deg syk

Unfair lønn gjør folk syk

11.06.2011

De som blir betalt ulik og urettferdig har høyere risiko for å utvikle sykdommer som hjerteinfarkt, høyt blodtrykk eller depresjon. Dette resulterte i en vitenskapelig studie av forskerne Prof. Dr. med. Armin Falk og prof. Dr. Johannes Siegrist. Fordi subjektivt oppfattet urettferdighet setter arbeidstakere i permanent stress og stress er kjent for å øke risikoen for sykdom.

Å føle urettferdighet setter arbeidstakere i stress
Å føle og oppleve urettferdighet øker risikoen for arbeidstakeres sykdom. For første gang kunne forskere bevise dette i et eksperiment. Konsekvensene er hjertesykdom, depresjon og hypertensjon. Jo mer uhensiktsmessig et emne ble behandlet i studien, jo høyere er risikoen for å lide en alvorlig sykdom. De som er urettferdig betalt og behandlet for sin lønnsomme sysselsetting, opplever en høyere risiko for å utvikle sykdommen, forklarte studieleilederen Armin Falk (vitenskapelig økonom) og Düsseldorf sosiolog Johannes Siegrist. "Folk som finner sin lønn urettferdig, blir raskt stresset“, forklarer Falk. „I tillegg er de mer sannsynlig å lide av hjertesykdom, hypertensjon og depresjon.“, så sammendraget.

Begge forskerne undersøkte i et studiearbeid følelser og hjertefrekvenser av mennesker som åpenbart ble behandlet urettferdig. I tillegg ble dataene fra Socio-Economic Panel (SOEP) evaluert. SOEP er en representativ og repeterende undersøkelse av rundt 12.000 husholdninger (rundt 20.000 personer) i Tyskland. Siden 1984 blir deltakerne regelmessig spurt en gang om året om helse, inntekt og helse. Samme folk og private husholdninger blir alltid intervjuet. Tysklands institutt for økonomisk forskning (DIW) i Berlin er ansvarlig for å samle inn dataene.

En gruppe jobber, den andre får mer penger
I det vitenskapelige eksperimentet delte forskerne en gruppe på 80 studenter inn i 12-medlemslag. Gruppene besto av arbeidere og sjefer. Arbeidsgruppene ble gitt blader med nuller og en. For nøyaktig 25 minutter måtte arbeiderne telle nuller. Stemmer fikk lov til å hvile de øverste lagene og bruke tiden til å gjøre ingenting. Jo mer arbeiderne talt nuller, desto mer penger kan hele lagene tjene. Når arbeidet var over, oppstod sjefene. Deres oppgave var å splitte de genererte penger. Det var ikke noe krav til dette. I de fleste tilfeller ble ansatte gitt mindre penger enn de hadde forventet. Denne subjektivt erfarne urettferdigheten satte de fleste arbeidende folk i stress. Dette var målbart ved en gjennomgang av hjertefrekvensen. Jo mindre lønnene arbeidstakere fikk, desto mer varierte hjertefrekvensen, jo høyere stressbelastning.

Konstant stressbelastning pulsvariabilitet
Hjertefrekvensvariabiliteten indikerer hvor mye lengden varierer mellom hjerteslagsintervaller. En sunn organisme justerer kontinuerlig hjertefrekvensen til krav. Følelsesmessig og fysisk stress er kjent for å øke hjertefrekvensen. Hvis belastningen minker, faller den raskere hjertefrekvensen vanligvis. Dette viser en høyere tilpasningsevne til stress i en større variasjon i hjertefrekvensen. Imidlertid de som er utsatt for kronisk stress, der det er en konsekvent høyere spenning i kardiovaskulærsystemet. Følgelig reduseres den vegetative reguleringen av organismen og dermed kroppens tilpasningsevne. De langsiktige konsekvensene er kardiovaskulære sykdommer eller manifestert depresjon. "Hvis følelsen av urettferdighet påvirker variansen av hjertefrekvensen på lang sikt, kan det ha en negativ effekt på helsen din“, forklarer Falk. Hvis hjertefrekvensen er redusert, kan dette være en tidlig varsel om forestående hjertesykdom. "Når normer blir brutt, blir en dyp sans for rettferdighet brutt," sier Siegrist. Rasjonalt tar man ikke først skaden, men sikkert på et følelsesmessig nivå.

Oppgavene av forsøket ble bekreftet av de sosioøkonomiske paneldataene. De som kaller sin egen inntekt urettferdig og dårlig, vurderer også sin egen fysiske tilstand og helse så ille. I tillegg viser evalueringer at dårlig betalte mennesker er mer sannsynlig å lide av kardiovaskulære sykdommer, hjerteinfarkt, hypertensjon og depresjon. (Sb)

Til studielederne: Prof. Dr. med. Johannes Siegrist er en medisinsk sosiolog, universitetslærer og leder av forskerutdanningen offentlig helse ved Heinrich Heine University Düsseldorf. Dr. Armin Falk er professor i økonomi og direktør for senter for økonomi og nevrovitenskap og laboratoriet for eksperimentell økonomisk forskning ved universitetet i Bonn.

Les også:
Studie: Kaffe og te er bra for hjertet
Stress på jobben gjør deg deprimert
Presentasjon: Mange går på jobb til tross for sykdom
Stress på jobben gjør deg psykisk syk
Hartz IV gjør folk permanent syk

Bilde: Günter Havlena