Ugress på platene våre? Du kan også spise vilt planter

Ugress på tallerkenen? Forskning ønsker å tamme vilt planter
Mange forbrukere, det går slik: Du går gjennom supermarkedet og kjøper alltid det samme. Fint, hvis du spiser med venner og finn ut at det er andre matvarer. I løpet av mange tiår har matvaner blitt etablert i stor skala, og konsentrere seg om bare noen få stiftmatvarer som korn, mais, ris, bønner eller poteter. Synd, fordi natur fortsatt tilbyr et stort utvalg av angivelig ubrukelig "ugress" som kan brukes på en stor måte. Hvis de skulle være bedre, mer produktive, bedre å høste, lagre og tilgjengelig gjennom passende avl.

Det er akkurat hva Københavns Universitet gjør nå. Vilda planter som f.eks. Feltkylling, gressgrønne sofaen gress eller jordpæren, er for eksempel i fokus for vitenskapen. Mens det tidligere ble oppnådd den ønskede oppdrettsfremgangen gjennom år med utvelgelse og forplantning, går forskningen ut av tiden i dag. Verdens befolkning vokser så fort at det ikke er tid til å gå videre på konvensjonell måte. Derfor vil såkalte genomredigeringsmetoder være tilgjengelige for spesifikt å endre individuelle egenskaper i plantene, sier forskerne. Gen CRISPR / Cas kunne brukes til å målrette gener. Når du setter inn eller endrer gener, henger det fortsatt. Men mange forskningsinstitusjoner rundt om i verden jobber med å løse disse prosessene.

Med friske urter brukes bare bladene ofte. Men i mange planter er blomstene spiselige. Disse er enda spesielt velsmakende. (Bilde: Dionisvera / fotolia.com)

Det er imidlertid behov for tolkning om dette gjelder i streng forstand som "genteknologi", for da ville det europeiske markedet for disse produktene være så godt som lukket. På den annen side er fremgang, for eksempel for å forbedre smak, også en forutsetning for virkelig å gjøre det til forbrukernes kjøpesentre. Sjansen pleide å hjelpe. Venter på mutasjoner som bare har den ønskede effekten, men så synes det å være for tungvint. Faktum er: Av de mer enn 300.000 kjente plantearter er kun ca. 200 kommersielt brukt. Større felt- og tallrikdiversitet kunne redusere de skadelige effektene av klimaendringer og gi nok mat til en voksende verdens befolkning. Friederike Heidenhof, bzfe