Eksperimenter på mus uten fordel

Musforsøk er nesten uten betydning

02/13/2013

I mange tilfeller er den medisinske betydningen av dyreforsøk blitt utspurt i det siste. Nå har et team av kanadiske og amerikanske forskere rundt Shaw Warren fra Boston's General Hospital i Boston vært med i journalen „Prosedyrene ved det nasjonale vitenskapsakademiet“ (PNAS) har utgitt en studie som konkluderer med at eksperimenter på inflammatoriske prosesser og deres behandling hos mus ikke tillater noen konklusjoner om mennesker. Dyre-rettighetsaktivister og andre motstandere av dyreforsøkene er bekreftet i sin tidligere kritikk.

De fleste legemidler i dag er testet på dyr lenge før menneskelig bruk. I tillegg utføres utallige dyreforsøk i grunnforskningens navn. Men ikke bare av dyrrettighetsaktivister er det stor tvil om resultatets motstandskraft, som er oppnådd i sammenheng med slike dyreforsøk. De amerikanske forskerne benyttet denne muligheten til en omfattende analyse av effekten av inflammatoriske prosesser på genuttrykk hos mennesker og mus.

De observerte avvikene viser at studier på mus har liten betydning for inflammatoriske prosesser hos mennesker. Menneskekroppen reagerer på de inflammatoriske prosesser i genekspresjon fundamentalt annerledes enn organismen av gnagere rapportert forskningen konsortiet i hvilken blant annet institusjoner som Harvard Medical School, Massachusetts General Hospital, og University of Toronto var involvert i tidsskriftet „PNAS“.

Studier i mus uten medisinsk fordel?
Modelleksperimenter på mus „har blitt mye brukt i de siste tiårene for å identifisere og teste medikamentkandidater for senere humanstudier“, men få av disse studiene har vært vellykkede i menneskelige studier, rapporterer Warren og kolleger. Spesielt lav er suksessgraden av studier innen inflammasjon. Inflammatoriske prosesser spiller en viktig rolle i mange menneskelige sykdommer. Ifølge forskerne er antall eksisterende studier tilsvarende høye. Alene til legemiddelkandidater for å blokkere inflammatorisk respons ved akutte sykdommer, har 150 kliniske studier blitt utført, hvorav „hvert forsøk mislyktes“ er, skriver de amerikanske forskerne. Her er spørsmålet om den grunnleggende gyldigheten av studiene hos mus på inflammatoriske prosesser hos mennesker kommet opp.

Endringer i genuttrykk hos mennesker og mus sammenlignet
Fordi inflammasjon vanligvis endres i genaktivitet, dvs. genekspresjon årsak, forskerne sammenlignet effekten av inflammatoriske reaksjoner på RNA (ribonukleinsyre) i hvite blodlegemer hos mennesker og tre forskjellige musestammer til Shaw Warren i sin nåværende studier. Undersøker effekt av inflammasjon ble forårsaket av brannskader, forgiftning og vold skader (trauma) på genaktivitet i mennesker og gnagere.

Forskerne tok blodprøver fra 167 pasienter 28 dager etter en „alvorlig stumt traume, fra 244 pasienter til ett år etter brenning og fire friske mennesker 24 timer etter administrering av lavdose bakteriell endotoksin.“ De undersøkte endringene i genuttrykk av RNA i hvite blodlegemer og utførte et lignende eksperiment på mus. Så fulgte „systematisk sammenligning av den genomiske reaksjonen mellom human inflammasjon og musemodellen“, Skriv Warren og kollegaer.

Ingen kamp i endringer i genaktivitet
Humant genaktivitet har blitt signifikant endret ved inflammatoriske prosesser i mer enn 5.500 gener, med mus som har sammenlignbare gener for ca. 4 900 av disse gener. Disse såkalte orthologene ville faktisk vise en lignende forandring i løpet av de inflammatoriske prosessene hos mus og mennesker for å bekrefte den informative verdien av dyreforsøkene og dermed rettferdiggjøre deres implementering. Men det var ikke tilfelle. Forskerne fant ingen signifikant korrelasjon mellom genuttrykk hos mennesker og mus. Også, endringene i genaktivitet avviket signifikant i deres varighet. Mens mennesker ofte viste endret genuttrykk over måneder på grunn av de inflammatoriske prosessene, endret musene vanligvis bare noen få dager.

I tillegg er variasjoner i genaktivitet var uavhengig av de respektive årsakene til betennelse forholdsvis identiske for de personer, mens selv signifikante forskjeller ble observert i mus gjennom stokkene med den samme type skade. Utsikt over „verdensomspennende bruk av mus som modell for human inflammasjon“,Resultatene er ekstremt nyskapende, sier Warren og kolleger. Den nåværende studien hevder at medisinsk forskning bør være mer rettet mot de mer komplekse menneskelige forholdene, „heller enn å studere musemodeller for humane inflammatoriske sykdommer“. (Fp)

Bilde: Remi Loy