HVEM Mangel på helseforsikring gjør dårlig

WHO Verdens helse rapport: Manglende helseforsikring gjør folk rundt om i verden fattige.

11/22/2010

Verdens helseorganisasjon påpeker at flere og flere mennesker verden over glir i fattigdom på grunn av mangel på helseforsikring. De selvbetjente behandlingskostnadene driver ofte ofrene til en gjeldsfelle, som de ikke kan unnslippe uten hjelp fra utsiden.

Rundt 100 millioner mennesker havner i fattigdom hvert år på grunn av mangel på helseforsikring. Ikke bare utviklingsland, men også utviklede land som USA, Hellas, Portugal, Polen og Ungarn er berørt. Tallene er hentet fra WHO World Health Report 2010, som skal presenteres offisielt i dag i Berlin og fra „World Online“ sitert ovenfor. De som ikke er forsikret, er derfor utsatt for en betydelig høyere risiko for fattigdom, siden mange mennesker bare er overveldet med kostnadene ved behandling.

I land uten et fungerende statsstøttet helseforsikringssystem „økonomiske vanskeligheter“ I tilfelle sykdom, gang og gang, må de som er berørt, betale for egen sykepleie. Den kommende behandling koster, men er ofte vanskelig å håndtere for en privat person, så WHO antar at verden 150 millioner mennesker hvert år på grunn av mangel på helsetjenester dekning „økonomiske katastrofer“ lider.

Derfor krever WHO fattige nasjoner å øke sin investering i helsevesenet. Margaret Chan, WHOs generaldirektør, oppfordret til regjeringer, „Forbedre helsefinansiering og styrke helsedekning“. For motfinansiering kan for eksempel skatter på alkohol og tobakk tjene, ifølge WHO. På den ene siden vil dette sikre finansiering for helsevesenet, og det vil dessuten ha en avskrekkende effekt på tobakk og alkoholforbruk. Til nå, i 33 lavinntekts- og mellominntektsland, utgjør direkte betalinger for medisinsk behandling mer enn 50 prosent av de totale helseutgiftene, ifølge Verdens helse rapport. I henhold til WHOs anbefalinger bør disse betalingsformene imidlertid utgjøre mindre enn 15 til 20 prosent av landets totale helseutgifter.

Noen industrialiserte land, ifølge WHO, har fortsatt betydelige underskudd i helsevesenet. WHO anbefaler å øke effektiviteten til hvert helsesystem som den første tilnærmingen til å løse problemene. For eksempel, ifølge WHOs generaldirektør, er nesten 300 milliarder dollar i året bortkastet på grunn av sykehusets ineffektivitet. I tillegg viste evalueringen av rundt 300 studier i sammenheng med Verdens helserapport 2010 at sykehusene kunne ha råd til 15 prosent mer i gjennomsnitt med samme innsats.

Derfor, ifølge WHO, bør utviklede nasjoner først og fremst forsøke å øke effektiviteten i helsevesenene for å bedre levere befolkningen. Målrettet bruk av visse insentiver spiller også en avgjørende rolle. Hvis de er satt riktig, kan de øke effektiviteten i helsesystemet. På den annen side, hvis incentivene i nasjonale helsevesen er satt feil, kan de forårsake uønskede utviklinger som påvirker effektiviteten betydelig, ifølge uttalelsen i Verdens helse rapport. Som et eksempel på falske incentiver refererer WHO til den enkelte godtgjørelsen til visse medisinske tjenester, som fører til overforbruk med de riktige behandlingene. WHO refererer til keisersnitt, som vanligvis betales individuelt og hvis antall har økt i 69 av 137 land. Med flatrenteutgifter, for eksempel for familiedoktorer, mener WHO at fokuset på medisinsk behandling kunne flyttes til forebygging.

I tillegg, ifølge WHO, har farmasøytisk sektor fortsatt betydelig besparelsespotensial i mange land. Rundt fem prosent av helseutgifter i utviklede land kan bli frelst ved riktig bruk og forbedret kvalitetskontroll av medisiner, sier WHOs generaldirektør. Etter WHOs oppfatning, er Frankrikes tilnærming, som med hjelp av sin „Strategi for generisk substitusjon“ reddet nesten 2 milliarder dollar i helsevesenet i 2008. Over halvparten av alle legemidler verden over vil „Ukorrekt foreskrevet, levert eller solgt“, så uttalelsen i Verdens helse rapport. Pasientene var ofte utilstrekkelig informert om riktig inntak av preparatene. For eksempel er det i WHOs syn fortsatt gode muligheter til å øke effektiviteten og betydelige potensielle besparelser i de fleste land

Imidlertid oppfordret WHO ikke bare industrialiserte land til å øke effektiviteten i helsesystemene, men også krevde større forpliktelser til sine forpliktelser til utviklingslandene i fremtiden. Hvis alle donorlandene skulle utføre sine forpliktelser uten forsinkelse, ifølge WHO, selv „tusenårsmålene“ som blant annet vil forbedre helsevesenet i verdens fattigste land. Mer enn tre millioner liv kunne reddes innen 2015, WHO understreket. For å øke de nødvendige økonomiske ressursene, anbefaler WHO at midlene blir brukt på nye „innovative måter“, for eksempel gjennom en skatt på valutatransaksjoner.

Med „Tusenårsmålene“ var for ti år siden, de ambisiøse målene formulert i 2015 for å bekjempe aids og malaria vellykket, i det minste for en stor del, ekstrem fattigdom, sult, dødelighet av millioner av barn og mødre, samt epidemier. Men Verdens helse rapport tydeliggjør at dette „tusenårsmålene“ På helseområdet har de ennå ikke blitt nærmet seg. For eksempel har rundt en milliard mennesker over hele verden fortsatt ingen tilgang til medisinsk behandling. „For mange mennesker er det bare ingen helsevesen, andre har ikke råd til det“, understreket David Evans, direktør for WHO. I Tyskland er det lovlig å ha helseforsikring dekning. Likevel er mange små bedrifter spesielt ikke dekket av helseforsikring.

Som en del av presentasjonen av WHO-rapporten sa forbundsministeren for helse Philipp Rösler (FDP) at kvaliteten på helsevesenet „Indikator for sosial samhørighet“ men det er det „ingen patentløsninger“ for et fungerende helsesystem. Hvert land kreves her er å finne sin egen vei, og hadde lykkes med sin helsereform av den føderale regjeringen for å sikre en forsvarlig finansiering av helseforsikring til rimelig fordelt last, statsråden stresset. Kritikerne av helsevesenreformen, som har vært opptatt av helseministeren de siste månedene, kan se dette litt annerledes. (Fp)

Les også:
Helsevernreformen bryter med WHOs anbefalinger