Hvordan mareritt kan bli beseiret

Bekjemp mareritt i egen retning med spesiell terapi

05/30/2012

Omtrent fem prosent av tyskerne lider regelmessig av mareritt. Berørte mennesker beskriver ofte deres nattlige horror turer som veldig grusomme og truende, så mange er redd for å sovne. Spesialiserte terapier kan vise måter som de berørte kan lede seg selv og marerittet mister sin skrekk.

Mareritt preges av sterke negative følelser
For Sabine S., faller i søvn hver kveld er en plage. „I de siste to årene har det knapt vært en natt uten mareritt“, rapporterer hun. Å våkne opp med et svettbad er ikke noe uvanlig for Executive Assistant. For det meste drømmer hun om å være i et hvitt tomrom uten vinduer og dører. Plutselig ville vegger, tak og gulv bevege seg mot hverandre, slik at rommet blir stadig smalere. „Mesteparten av tiden våkner jeg like før jeg blir knust. Jeg er redd til døden da“, sier Sabine S. Det tar ofte timer før hun beroliger seg igjen. Akkurat som dem, ifølge studier, lider omtrent fem prosent av tyskerne regelmessig av mareritt.

„Typisk av mareritt er at de er forbundet med sterke negative følelser“, forklarer ekspert Johanna Thünker fra Universitetet i Düsseldorf. I tillegg til frykt oppstår også sterk avsky, skam eller sinne. „Disse følelsene blir sterkere mens marerittet utvikler seg, slik at du vanligvis våkner.“ De berørte kan vanligvis huske detaljene i marerittet, fordi de oppleves svært intensivt og opptrer eksistensielle farer. „Du eller en nær person er truet med døden, du blir forfulgt, forlatt eller ditt eget selvtillit blir angrepet, for eksempel fordi du feiler elendig“, rapporterer Thünker. Professor Michael Schredl fra Sentralinstituttet for psykisk helse i Mannheim understreker: „Mareritt i seg selv er ikke noe dårlig.“ Bare når de oppstår ofte, kan helse bli skadet. „Hvis du har mareritt minst en gang i uken over en periode på omtrent seks måneder, er dette et ledd i en mulig marerittlidelse. Deretter blir det annonsert.“

På grunn av mareritt frykter å sovne
Mange berørte mennesker vil bevisst eller ubevisst nøl med å sovne ut av frykt for mareritt, forklarer direktøren for Institutt for bevissthet og drømforskning i Wien, Brigitte Holzinger. Denne oppførselen fører imidlertid til en ond sirkel, hvorav det er vanskelig å bryte ut. På grunn av mangel på søvn, blir ens eget humør forverret, konsentrasjonen og effektiviteten reduseres, og på kort sikt kan selv kardiovaskulære sykdommer oppstå. „Ofte oppstår mareritt hos personer som har opplevd noe traumatisk eller er i en stressende og stressende livssituasjon“, sier Holzinger. Ifølge forskere er det sannsynligvis først og fremst følsomme og kreative mennesker som er i fare. Fire til tolv år gamle barn har også flere mareritt. „Formentlig er det fordi de går gjennom en spennende utviklingsfase, der de stadig lærer noe nytt.“

Behandle mareritt med fantasierapi
Selv om mareritt er en egen sykdom anerkjent av helseforsikringsselskapene, forekommer de ofte i kombinasjon med andre psykiske lidelser som depresjon eller angstlidelser.

Eksperter bruker ofte såkalt Recreational Therapy eller Imagery Repetition Therapy (IRT) for å behandle mareritt. „Offret tar rollen som regissøren og finner en ny slutt som er mindre skremmende“, forklarer Thünker. Den berørte personen skriver først ned sitt mareritt i detalj. På grunnlag av dette blir de angstfremkallende elementene utarbeidet ved hjelp av terapeuten. I neste trinn blir mindre skremmende alternativer utarbeidet, som fryktelementene i marerittet erstattes av. Den nye drømversjonen skal passe den gamle. „For eksempel blir en mørk parkeringshus til en godt opplyst, og den påståtte etterfølgeren tar en annen rute“, forklarer Thünker. Deretter skriver den ansvarlige personen ned den nye alternative drømmen og introduserer seg flere ganger om dagen for å overføre den til marerittet. „IRT-metoden har hittil den høyeste suksessraten“, Schredl rapporter. Berørte ville sjelden drømme den nye drømversjonen i detalj. „Men det opprinnelige marerittet skjer bare i svakere form og ikke så ofte“, forklarer Thünker. (Ag)

Les om:
Intoxicant for å lytte?

Bilde: Gerd Altmann