Forvirrede drømmer og deres betydning i det virkelige

Nyheter fra drømforskning

13/10/2014

Alle har opplevd det før - du våkner om morgenen, drømmer om forvirring og kan ikke tolke drømmene om natten fordi de virker helt surrealistiske. Ekspertene i søvn- og drømforskning er imidlertid enige om at drømmene gjenspeiler erfaringer fra hverdagen. De tingene som er viktige for oss, vil også komme i en drøm, ifølge prof. Michael Schredl fra sentralinstituttet for mental helse i Mannheim til Berlin-kureren. Tilkoblingen er imidlertid ikke direkte gjenkjennelig: „Det handler ikke om bildene selv, men om de grunnleggende mønstrene“, forklarer utdannet psykolog. „Vaktpersonligheten, opplevelsen er reflektert i drømmen“, sier Schredl.

Drøm som en liten psykoterapi
I tillegg spiller følelser en stor rolle i følge Brigitte Holzinger, direktør for Institutt for bevissthet og drømforskning i Wien. Ifølge Holzinger, ifølge Berliner Kurier, er de kjøretur til drømmer: „Drømmer er følelser i bevegelige bilder.“ Men de er ikke en direkte refleksjon av virkelige erfaringer, „De blir ofte endret surrealistisk.“ Men du kan lære å tolke drømmene og følelsene og vokse på dem. „Drømmen er noe som en liten psykoterapi,“ så Holzinger.

Eldre, ikke lenger vanlige teorier sier det manifesterer i drømmen underbevissthetene og ønsker. Fremdeles andre eksperter som Hans-Günter weeß, direktør for Tverrfaglig Sleep Center på Pfalzklinikum Klingenmunster mener drømmer har ingen funksjon eller mening. Fra et fysiologisk synspunkt er oppgaven fortsatt holdt at drømmer i utvikling og modning av hjernen spiller en rolle, sa Weeß til avisen.

Mønster av drømmer gjenkjennelig
Samlet sett skilles det mellom fire sovefaser. REM-fasen er trolig den mest kjente. I drømmene er de mest intense. Men: „Drømmer er i alle faser“, så Schredl. Imidlertid er drømmer om REM-søvnfasen de som drømmeren mest, om noen, husker. Dette er imidlertid relativt sjelden, bare en gang i uken. „Dette har noe å gjøre med om vi bryr oss om våre drømmer“, legger til Weeß. Kvinner har en tendens til å huske det oftere enn menn. Men dette er lærbar, så velsignet må man fokusere på drømmene sine etter oppvåkning. Selv en drømdagbok bidrar til å gjenkjenne drømmemønstrene. Ved nærmere observasjon kan man konkludere med konsekvenser for våkne tilstanden.

REM-fasen kan forårsake mild depresjon
I tillegg kan drømmer påvirke våre liv på andre måter. De kan påvirke vårt humør, avhengig av hvor mye REM personen lever gjennom. De som drømmer mye har en tendens til å ha mild depresjon, men mindre drømmer øker humøret, sier Weeß til kureren. Spesielle stemningsdødere er mareritt, spesielt hvis de skjer regelmessig. „De fleste prøver å glemme det direkte“, sier Schredl. Dette hjelper imidlertid i beste fall på kort sikt, å løse problemet permanent, ikke så Schredl mot arket.

Mareritt kan styres ved å påvirke
For å løse disse må ofrene håndtere sine mareritt. Det er to tilnærminger, kalt Imagery Rehearsal Therapy som man kommer opp med en løsning-orientert, positivt alternativ til den negative utgangen av drømmen i våken tilstand eller lucid dreaming, der du blir oppmerksom på en drøm om at du drømmer og så hans drømmer kontroller , Det er viktig at du også blir oppmerksom på marerittene, hvilket grunnleggende mønster som ligger bak drømmene, så Holzinger til Berlin-kureren. „Selv marerittet vil gjøre oss oppmerksomme på noe og i utgangspunktet helbrede.“ (Jp)