Vitenskap For mye salt svekker farlig tarmfloraen
Leger studerer effektene av saltinntaket
De fleste spiser for mye salt hver dag. Forskere fant nå at salt hos mus og mennesker reduserer antall visse melkesyrebakterier i tarmene. Dette påvirker deretter immunceller involvert i utviklingen av autoimmune sykdommer og hypertensjon.
Forskerne fra Max Delbrück senter for molekylær medisin (MDC) og Charité-Universitätsmedizin Berlin fant i sin nåværende studie at salt påvirker bakteriene i tarmen. Ekspertene publiserte resultatene av studiet i tidsskriftet "Nature".
Mange mennesker har kanskje hørt at overabsorpsjon av salt er usunn. Forskere har nå underbyggt denne uttalelsen med dagens forskningsresultater. De fant ut at salt har en negativ effekt på bakterieområdet i vår tarm. (Bilde: HandmadePictures / fotolia.com)Hvordan påvirker salt bakteriene i tarmen??
Absorpsjonen av salt påvirker noen bakterier i tarmen. Dette har i sin tur effekter på immuncellene, noe som forårsaker autoimmune sykdommer og hypertensjon. I eksperimenter på mus fant legene at probiotika reduserte sykdomssymptomene hos dyrene. Vi tar salt hver dag, og mengden varierer fra dag til dag. For det meste absorberer vi for mye salt. Så langt har ennå ikke blitt studert hvordan salt påvirker bakterier i tarmen, den studieleder professor Dominik Müller fra Berlin Experimental og klinisk forskningssenter (ECRC) og Berlin Institute for Health Research forklarer (BIH).
Salt kan dekomponere laktobaciller i tarmen
Hvis vi bruker for mye saltoppløsning gjennom kostholdet vårt, vil dette øke blodtrykket og for eksempel påvirke sykdommen for multippel sklerose negativt. I eksperimenter på mus ble det funnet at et overskudd av salt dekimerer de såkalte laktobacillene i tarmene. I tillegg økte blodtrykket og antall Th17-hjelperceller. Sistnevnte er forbundet med høyt blodtrykk og autoimmune sykdommer som multippel sklerose.
Mikrobiom er en viktig faktor for saltets virkning
Da dyrene inntok probiotisk laktobacilli samtidig med høyt salt diett, ble blodtrykket og antall Th17-hjelperceller redusert igjen. Såkalte probiotika lindre nevrologiske symptomer på eksperimentell autoimmun encefalomyelitt, en sykdom modell for multippel sklerose, forskerne forklare. Med andre ord fant forskerne at mikrobiomet er en viktig faktor i salt-ramte sykdommer. "Intestinale bakterier påvirker vertsorganismen, og immunsystemet i tarmen er veldig aktiv," forklarer lederforfatter Dr. Nicola Wilck i en pressemelding fra MDC.
Leger undersøker i sine studier fordøyelseskanalen av tolv mannlige personer
Forskningsgruppen vurderte også bakteriefællesskabet i fordøyelseskanalen til tolv friske menn. Disse fikk seks ekstra gram saltvann hver dag i en periode på 14 dager. Ellers holdt fagene sine vanlige matvaner, slik at det totale daglige saltinntaket ble doblet. Tarmbakteriene av slekten Lactobacillus var ekstremt følsomme for mengden salt som ble tatt. De fleste var ikke lenger påviselige etter 14 dager med økt saltinntak. Blodtrykk og antall Th17-hjelperceller i blodet økte samtidig.
Det kan være flere andre bakterier som er følsomme for salt
Flere og flere studier er opptatt av viktigheten av intestinale bakterier i sykdommer. Interaksjonen av tarmfloraen med organismen er stort sett ukjent. "Vår studie går utover beskrivelsen av saltendringer. Vi ønsket å se på sammenhengende prosesser, forklarer studieleder prof. Dominik Müller. Eksakte vekselvirkninger er fortsatt ikke fullt ut forstått. Det kan ikke utelukkes at det finnes andre saltvannsfølsomme bakterier som er like viktige, legger eksperten til.
I fremtiden kan multippel sklerose behandles med tilpassede probiotika?
Såkalte laktobaciller finnes hovedsakelig i gjærede matvarer som surkål, yoghurt eller ost. Selv om den terapeutiske effekt av disse bakteriene, men ikke kan være fullt bevist, men "kan ha hørt multippel sklerose til salt-sensitive sykdommer vi kan behandle med tilpassede probiotika i fremtiden", forklarer Prof. Ralf neuroimmunologist linker. Laktobacillus probiotika kan ha terapeutisk potensial.
Videreforskning er nødvendig
Et slikt potensial vil snart bli vurdert på ECRC. En blodtrykksstudie med mennesker frivillige er allerede i planleggingen, sier ekspertene. En slik dobbeltblind studie med et større antall deltakere fra begge kjønn, kontrollert av placebo, var nødvendig før man kan tenke på terapeutisk bruk av probiotika, forklarer forfatterne. (As)