Vitenskapelige fremskritt innen spedalsk forskning

Vitenskapelige fremskritt innen spedalsk forskning / Helse Nyheter

Vitenskapelige fremskritt i leprosyforskning: Opprinnelser av leprosy på stien

14/06/2013

I mange deler av verden, spesielt India, Afrika og Brasil, har millioner av mennesker fortsatt lider av spedalskhet. Forskere kom nå nærmere opprinnelsen til smittsomme sykdommer ved å analysere genomet av middelalder spedalske bakterier.


Felles forfed 4000 år siden
Selv om spedalskhet anses som herdbar, lider opptil fire millioner mennesker over hele verden av leprosy-relatert lemlestelse. Symptomene på kronisk infeksjonssykdom varierer sterkt fra pasient til pasient. I de tidlige stadiene kommer det til de typiske uskarpe flekkene på huden. Tidligere ble sykdommen kalt leprosy, som de berørte „utsatt“ måtte leve utenfor menneskelige bosetninger. Genetikere stole nå på DNA-dekrypteringen av patogenet og kunne bestemme fra middelalderen leprosybakterier at genomet har forandret seg lite gjennom århundrene. I tillegg ble det analysert at mange av bakteriene går tilbake til en felles forfader, som levde for 4000 år siden, ifølge teamet rundt Tuebingen evolusjonær genetiker Johannes Krause i Journal „Forskningsgruppen brukte fem velbevarte middelalderske skjeletter, samt aktuelle prøver fra levende spedalsklidere, som for første gang lyktes i å rekonstruere komplette genomene av patogenet Mykobacterium leprae fra forskjellige epoker.

Knapt noen endringer i de siste årtusener
I løpet av årtusener har det vært få mutasjoner i patogenets genom og dette tillater ifølge Krause konklusjoner om sykdommen. For eksempel var realiteten at spedalskhet var relativt jevnt fordelt i årtusener og ikke som pesten, skjedd i flere pandemier. Den sterke forekomsten av spedalskhet i middelalderen skyldes ikke patogenet, men til de forandrede levekårene til folket. Spredningen hadde økt da i det 10. århundre bodde folk sammen i stadig større bosetninger. Og ved det 14. århundre, hadde det blitt bremset av forbedrede hygienestandarder, sa Krause. Det ble også klart under undersøkelsen på spedalsk genomet at DNA av bakterier forblir mye lengre enn hos pattedyr, selv under ugunstige miljøforhold. „Dette skal gjøre det mulig å spore sykdommen tilbake til sin forhistoriske opprinnelse, sa Krause.

Mange mennesker uten tilgang til effektive medisiner
Innsikt i opprinnelsen og endringer i sykdommen kan være relevant for medisin. For eksempel, å vite hvor raskt bakterier muterer gjør det lettere å måle hvor fort de blir resistente mot nye antibiotika. Professoren sa at det ikke var klart ennå om det skulle være forskningsprosjekter som ville forsøke å utnytte DNA-dekryptering av spedalskpatogen til medisin. Imidlertid er det tenkelig at et egnet antibiotikum kan bestemmes for hver pasient ved hjelp av enkle DNA-analyser. Mer enn 200 000 mennesker verden over har fortsatt leprosy hvert år. Ifølge det tyske leprosy- og tuberkulosehjelpsorganet (DAHW) har opptil fire millioner mennesker lemlestelser forårsaket av spedalskhet. Sykdommen er mest vanlig i India, men også i Afrika og Sør-Amerika, som for eksempel Brasil. Leprosy tilfeller forekommer også i USA, der armadillos er ansvarlige for sykdommer. I Europa er det fortsatt Sanatorio San Francisco de Borja, spesielt opprettet for behandling av spedalske pasienter, i den spanske landsbyen Fontilles i innlandet på Costa Blanca. I utgangspunktet er spedalskhet herdbar, men særlig i de fattige områdene i verden har mange mennesker ikke tilgang til de hjelpende medisinene. Med hjelp av rettsmidler, kan spedalske patogener bli fullstendig drept i 6 til 18 måneder. (Sb)


Bilde: Andreas Dengs, www.photofreaks.ws