WWF Shopping Guide Bra eller dårlig kjøtt i supermarkedet?

Færre og færre mennesker vil spise kjøtt eller pølser fra massedyr. Men hvordan skal forbrukerne finne ut hvor kjøttet kommer fra. Var grisen glad eller ble pølsen laget av økologisk synspunkt? En ny WWF shopping guide vil bidra til å svare på spørsmålene. Men det er ikke nok for noen forbrukerforesatte.

Kjøtt kan være en verdifull mat. Men ikke bare helsemessige grunner taler for et bevisst kjøttforbruk, også miljøvinsten. De fleste genmodifiserte soya ender opp i fôringstråene. Soya vokser overveiende i monokulturer, med negative miljøeffekter. Lagt til dette er bruken av plantevernmidler eller forurensning av grunnvann.

Hva betyr "mindre kjøtt"? Og hvordan definerer du "bedre kjøtt"? Av helsehensyn anbefaler det tyske ernæringsforetaket maksimalt 300 til 600 g kjøtt per uke. Gjennomsnittlig forbruk per innbygger i Tyskland er for tiden dobbelt så høy. Med tanke på de økologiske grensene til planeten vår, bør den ikke overstige 300 gram per person per uke. For å garantere hverdagenes brukervennlighet av forbrukerens anbefalinger, ble forskjellige produksjonsmetoder, etiketter og klasser av varer vist og arrangert i henhold til et trafikklyssystem. Dette resulterer i tre kategorier: godt valg, andre valg, kjære ikke.

Økologiske virkninger som CO2-utslipp, det nødvendige arealet eller tapet av biologisk mangfold ble spesielt vektet, men husdyrhold eller medisinering ble også tatt med i vurderingene.

Denne handlingsveiledningen er den korte versjonen av de omfattende anbefalingene og undersøkelsene fra WWF Germany om kjøttforbruk. Mer detaljert informasjon og bakgrunnsinformasjon på www.wwf.de/fleisch eller www.iamnature.de

Et godt valg
Produkter med EUs økologiske etikett oppfyller prinsippene for økologisk og dyrvennlig landbruk i henhold til europeiske standarder. Samlet sett er miljøvirkningen av økologisk landbruk mye mer positiv enn for konvensjonelt landbruk. Dyrene har vanligvis et mer diversifisert miljø med dagslys og frisk luft og mer plass enn konvensjonell dyrehold. Det er langt færre smertefulle prosedyrer som dette. Som gjort halen docking i griser. Kjøtt og pølse med Union organiske merker som Bioland, Demeter, Natur, Bioparken og Biokreis møtes i tillegg til de EU minstekrav flere kriterier slike. For eksempel er det bare få tilsetningsstoffer tillatt i næringsmiddelbehandling. I EU er 316 tilsetningsstoffer godkjent, for organiske produkter ca. 50 stoffer - f.eks. B. Bioland bruker bare 23 av disse hjelperne. Vilt EU-kjøtt fra bærekraftig, regulert jakt er en rimelig bruk av naturressurser og har liten negativ miljøpåvirkning (samt fallow-footed fallow deer). Spillkjøtt er et nisjeprodukt, men kan bidra til en god blanding av kjøttforbruk.

Andre valg: Hvis det ikke er noen annen måte
Neuland-forseglingen foreskriver betydelig høyere dyreholdsnormer enn vanlig brukt. Dyrene har et uttak til friluft og kan ligge på halm. Den er basert på GMO-fri soya og husholdningsfôr, men det er ikke nødvendig med produksjon av fôr i henhold til økologiske kriterier. Bruk av plantevernmidler og gjødsel i landbruket er fortsatt tillatt. GOD VALG Regionalt beitekjøtt er for det meste uten mat og derfor ressursvennlig. Også i husdyrhold er det klart bedre enn den konvensjonelle masten. Det er imidlertid ikke et enkelt sertifiseringssystem eller forsegling, så det ender i den gule boksen. Hvis beite kjøtt er også slik, anbefales det sterkt. Hvis du er i tvil, spør eller besøk firmaet selv under en tur til landsbygda!

Foretrekker ikke tilgang
Konvensjonelt produserte kjøtt- og pølseprodukter har enorme økologiske effekter. Kultivering av fôrplanter, v. a. Soya i Sør-Amerika fører til massiv avskoging av verdifulle skoger og dermed til et stort tap av biologisk mangfold og høye utslipp av klimagasser. I Tyskland, overskudd næringsstoffer fra husdyr forurenset vann og biologisk mangfold. I tillegg er kravene til husdyrhold utilstrekkelig fordi dyrene ikke har nok plass og muligheter til å leve sin naturlige oppførsel. Konvensjonelle kjøtt merketiketter foreslår ofte småskala idyl, har i.d.R. Dette er imidlertid ikke betydelige tilleggskrav med økologisk merverdi og er vanligvis rene markedsføringsinstrumenter. Konvensjonelle kjøtt- og pølseprodukter med QS-etiketter oppfyller ikke økologiske bærekraftskriterier og kun krav til minimum dyrehold. Importerte "luft- eller skip" -produkter som vill- eller fårekjøtt fra New Zealand eller biff fra Argentina er forbundet med høye CO 2 -utslipp og kan derfor ikke anbefales.