For lavt stoffdose hvert 10. barn

Ti prosent av alle barn mottar for lav en medisin dose

09/11/2013

En studie viser at foreldre har en tendens til å redusere stoffdosen i sine barn alene, for å skade de små og beskytte dem mot bivirkninger. Legene fra Universitetsbarnssjukhuset Erlangen advarer mot denne praksisen.

Hvert tiende barn mishandlet
Foreldre som ønsker å beskytte sine barn mot bivirkninger og derfor doserer stoffene alene, for lavt, kan utgjøre deres avkom. Hvordan leger og forskere fra barnas og ungdomsklinikken ved Universitetssykehuset Erlangen og Robert Koch-instituttet i en studie („“) fant at om en av ti barn ble mishandlet av sine egne foreldre. Ifølge funnene administrerer foresatte for lite til medisiner til sine små for å beskadige dem så lite som mulig, om lag ti til femten prosent av tilfellene. Dette kan også være farlig.

Lavere doser beskytter ikke mot bivirkninger
„På grunn av redusert bruk av legemidler forblir effekten ofte. Dette er dødelig, spesielt med antibiotika, fordi det skaper motstand“, studielederen PD Dr. Antje Neubert fra Erlangen Universitets Barnesykehus. I tillegg ville lavere doser ikke beskytte mot bivirkninger. Disse uønskede bivirkningene vil også måtte aksepteres av barnet, men i verste fall vil det ikke ha noen terapeutisk nytte av stoffet.

Terapeutisk effekt mangler
Ifølge studien blir hvert femte antibiotika administrert til barn i for lav dosering. „Det kan ikke skje med barna mye, fordi søknaden ikke var nødvendig“, så Neubert. Imidlertid kommer det raskt til dannelsen av motstand, når disse midlene brukes for ofte og for lave doser. Studiedirektøren sier: „Et problem som nå tar en farlig utvikling.“ Hun ser også en drift bort fra foreldrenes opprinnelige hensikt å beskytte sine barn, i en helt annen retning: „Den terapeutiske effekten forblir, men bivirkninger oppstår fortsatt, og tidligere effektive terapier er kanskje ikke tilgjengelige i fremtiden.“

Mange medisiner har ikke blitt testet for barn
Et annet problem er at de små får medisiner som ikke er godkjent for dem, så mange medisiner er ikke testet for barn. Dermed var litt over en tredjedel av mottatte midler ikke godkjent for barn. En kommunikasjon fra Universitetet i Erlangen sier at dette såkalte „Off-label bruk“ representerer en betydelig risiko. „I motsetning til hva vi vet om reseptdata, var det en signifikant økning i antall medisiner som ikke ble tatt av barna i samsvar med godkjenningen“, forklarte Neubert. EU har allerede bestått en farmasøytisk regulering i 2007, som krever at farmasøytiske selskaper skal teste hvert nytt stoff i studier med barn. Første fremgang vil bli tydelig i mellomtiden.

Opplæringsbehov til foreldrene
Konklusjonen av Neubert: „Vi mistenker at foreldre, med frykt for bivirkninger, har større sannsynlighet for å gi litt mindre medisin enn foreskrevet av legen eller som lest i pakningsvedlegget. Men du vil ikke holde medisinen helt borte etter alt.“ Det som trengs er en presserende opplæring av foreldrene. Også delvis anvendte regel „hos barn halv dose“ var lenge utdatert, fordi den skiller for lite.

Kultur av begrenset bruk av medisiner
Resultatene av Erlangen-studien er basert på data fra studien om helse for barn og ungdom i Tyskland (KiGGS) fra Robert Koch-instituttet. Over 17 000 barn og ungdommer eller foreldrene deres ble systematisk opptatt av medisininntaket de siste ukene. For øyeblikket er det for tidlig å si i hvilken grad observasjonene kan gjelde for andre land. „I Tyskland har vi en kultur der medisiner brukes med fastholding. Den høye andelen av homøopatiske og fytofarmaka gjør det klart. Dessuten er det nødvendig å gi omfattende opplæring og å eliminere falske fordommer, slik at våre barn behandles tilstrekkelig med medisiner og fortsatt beskyttes mot maksimum“, så Neubert. (Ad)

Bilde: Helene Souza