165-årig kolera-intestin fremmer forskning

165-årig kolera-intestin fremmer forskning

11/01/2014

Etter 165 år kjører tarmen av et koleraoffer nå fremover den nåværende forskningen. En DNA-analyse viste at det tidligere patogenet avviker sterkt fra dagens bakterier. Forskere håper å få ytterligere kunnskap om utviklingen av smittsomme sykdommer.

Patogen farligere enn i dag
Genetiske forskere har fått viktig innsikt i den historiske utviklingen av denne livstruende smittsomme sykdommen ved hjelp av den godt bevarte tarmen til et koleraoffer fra 1849. Dermed kunne det genetiske materialet til kolerapatogenet dekodes og sammenlignes med genomet av moderne kolerapatogener, som „New England Journal of Medicine“ rapportert i sitt siste nummer. Det viste seg således at patogenene var åpenbart mye farligere enn i dag.

Lykke til for forskningen
For vitenskapen hadde det vært en eksepsjonell lykke med at tarmene til en mann som døde av kolera i 1849, var så godt bevart. Dekryptering av genomet av patogener kan nemlig kun gjøres på myk vev og ikke fra konserverte bein. Det gamle orgelet har blitt nøye bevart i flere tiår på Museum of Medicine History i Philadelphia.
Patogen kom sannsynligvis fra Bengalbukten
Den evolusjonære genetikeren Hendrik Poinar fra McMaster University i Hamilton undersøkte nå tarmvevet. I analysen av genomet av kolerapatogenet fant han at dette er forskjellig fra den nåværende stammen kjent som El Tor. Antagelig kom i det 19. århundre rampant kolerapatogen fra Bengalbukta.

Opptil 120 000 dødsfall fra kolera hvert år
Kolera var forskjellig fra tuberkulose og kopper var lenge ukjente i vestlige land. Fra og med India begynte den første ødeleggende pandemien i 1817 og har blitt fulgt av seks flere. Sykdommen er en av de alvorlige smittsomme sykdommene som, hvis de blir ubehandlet, kan føre til døden til den berørte personen. Hvert år dør mellom 100 000 og 120 000 mennesker av det. For det meste overføres sykdommen via forurenset vann eller mat. Infiserte mennesker får svært sterk diaré og oppkast og kroppen mister enorme mengder væske. I 99 prosent av tilfellene er sykdommen herdbar når det ekstreme vannet og saltetapet blir behandlet. (Ad)

Bilde: Dieter Schütz