Antibiotika i barndommen kan ha helsekonsekvenser

Hyppige antibiotika i barndommen kan påvirke utviklingen

Helseeksperter har lenge vært advarsel om konsekvensene av overbruk av antibiotika i barndommen. Tilsynelatende med god grunn, fordi forskere fra New York University School of Medicine var i stand til å bekrefte denne antagelsen. Dermed har studier med mus vist at midlene er f.eks. kan forandre tarmfloraen, stoffskiftet og utviklingen bærekraftig. Blant annet hadde dette blitt merkbart hos dyrene på grunn av økning i beinvekst og en økende vekt.

Minst ett resept per barn per år
Antibiotika har vært blant de mest foreskrevne legemidlene i mange år. På grunn av den høye utsattheten for infeksjon, er reseptbeløpet blant barn og ungdom spesielt høy. Følgelig mottar hvert barn mellom 3 og 6 år et gjennomsnitt på minst ett antibiotika hvert år, noe som er betydelig mer enn voksne. Men kritikere har lenge hevdet seg mot hyppig bruk av kontroversielle stoffer. Fordi for ofte vil disse også bli brukt i virusinfeksjoner, selv om antibiotika bare virker mot bakterier.

Antibiotika i virusrelaterte infeksjoner ineffektive
På samme måte diskuteres den massive bruken av antibiotika i animalsk fett, som favoriserer både utvikling av resistens og spredning av bakterier med motstand, om og om igjen. I tillegg peker eksperter gjentatte ganger på kjente bivirkninger når de tar slike. Gastrointestinal ubehag, kvalme og oppkast og diaré.

Det antas ofte at en kort antibiotikabehandling kan permanent forandre tarmfloraen, noe som igjen resulterer i utviklingen av kroppens forsvar. Følgelig ser eksperter her en forbindelse med utviklingen av allergier eller inflammatorisk tarmsykdom - frekvensen øker, særlig hos små barn mer og mer.

At hyppig tidlig bruk av stoffet kunne ha mange ulemper, er nå bekreftet av en studie ved New York University School of Medicine. For som forskergruppen rundt Martin Blaser rapporterte i journalen "Nature Communications", kunne en gave i tidlig liv muligens få en varig innvirkning på metabolismen og utviklingen av barn. Ifølge rapporten har dette blitt vist i studier av unge mus som midlertidig fikk vekt og viste økt benvekst.

Forskere studerer innflytelsen fra to forskjellige agenter
I musestudien hadde forskerne kartlagt den vanlige behandlingen av barn med antibiotika. Det bredspektrede antibiotikumet "amoxicillin" og stoffet "tylosin", som for tiden ikke brukes hos barn, ble brukt. Imidlertid er det en av representantene til de såkalte "makrolider", som er like i deres aktivitetsspektrum til penicillin og er mye brukt i pediatri. Ifølge den "ekte" antibiotikabehandlingen fikk dyrene de aktive bestanddelene i flere dager i en vanlig dose for behandlingen. Forskerne delte imidlertid musene inn i fire grupper, hvorav en fikk amoxicillin flere ganger om dagen, en annen tylosin og de andre tre vekselvis. De andre dyrene ble ikke gitt noe som en kontrollgruppe.

Tylosin-mus øker sin masse og magert masse
Det viste en interessant effekt: Mens det var en betydelig økning i masse og magert masse i tylosinmusene, økte kun amoxicillindyrene andelen av magert masse, som angir kroppsvekten minus fettmasse. Tylosin ville forandre metabolismen av dyr så mye at det ville oftere enn de andre musene til en fettlever, skriver forskerne. Men det er ikke alt: Samtidig hadde det aktive stoffet tylosin også påvirket tarmfloraen mer enn det bredspektrede antibiotikumet, hvorved musene i den tilsvarende gruppen reagerte mye senere til en diettendring enn kontrollgruppen. Forskerne kunne også vise at antibiotika ikke bare er på bekostning av mangfoldet av intestinale bakterier, men endrer også frekvensen av individuelle stammer.

Resultatene er ikke fullt overførbare til mennesker
Men resultatene fra musemodellen kunne ikke brukes fullt ut til mennesker. Det ville imidlertid være overlapping med andre studier som så på effekten av antibiotika på barnas helse. Følgelig kan kobling av resultatene gi et verdifullt bidrag til fremtidig behandling.

"Denne studien identifiserer de viktigste markørene for uorden og utvinning som kan bidra til å gi terapeutiske mål for restaurering av tarmflora som et resultat av antibiotikabehandling," la forskerne til.

Philipp Henneke, Seksjonsdirektør for pediatrisk infeksiologi og reumatologi ved Universitetssykehuset Freiburg, ser også en begrenset overførbarhet til de små pasientene. Fordi til tross for "enorme mengder data", "liv [.] Wilder enn et dyreforsøk," sa eksperten nyhetsbyrået "dpa". Likevel kan mange medikere kunne revurdere resultatene: "Basert på gjeldende internasjonale retningslinjer, anslås det at 10-20 prosent av friske kvinner mottar antibiotika som prevensjonsmidler. Dette forhindrer streptokokkinfeksjon. Studien viser imidlertid at dette forebyggende tiltaket kan ha langsiktige konsekvenser for barna, "advarer Henneke. (Nr)