Antibiotika blir stadig kritisk vurdert av foreldre

Foreldre viser kritisk holdning til antibiotika
I tidligere år har foreldre ofte brukt antibiotikabehandling mot smittsomme sykdommer hos barna sine, selv om disse stoffene ikke gir mening i virale infeksjoner, for eksempel. Men ifølge en fersk helseundersøkelse fra DAK, synes foreldrenes holdning å bli stadig mer endring. Riktig er det frivoløse reseptbelagte antibiotika nå stadig kritisk vurdert.

Ifølge de nyeste undersøkelsesresultatene fra DAK, anser 65 prosent av foreldrene i dag at bruk av antibiotika i deres barn er kritisk. For syv år siden, i en undersøkelse, hadde kun 59 prosent av foreldrene forbehold om forskrivning av antibiotika, ifølge DAK. Spesielt i Nordrhein-Westfalen (75 prosent) og i østlige føderale stater (i gjennomsnitt 70 prosent) har mødre og fedre sterke forbehold om antibiotika. For den nåværende studien hadde Forsa-instituttet intervjuet mer enn 1000 foreldre med barn under seks år på vegne av DAK Health.

Holdningen til mange foreldre mot antibiotika har endret seg de siste årene. (Bilde: Tomsickova / fotolia.com)

Ulike holdning til antibiotika
DAK-undersøkelsen viser også at det er store forskjeller i holdning til antibiotika blant de ulike foreldrenes grupper. For eksempel har enslige foreldre og foreldre som har to eller flere barn under 18 år oppgitt relativt ofte at de ikke har noe problem med bruken av antibiotika hvis legen anbefaler dem, selv om alderen på barna også spiller en rolle. For barn opp til det første år av livet er foreldrene spesielt forsiktige, og antibiotikadosen er her kritisk utspurt av mange foreldre, mens de fire til seks år gamle barna allerede har betydelig mindre reservasjoner på antibiotikabehandlingen, ifølge DAK.

Kritisk spørsmålet om bruk av antibiotika
Totalt sett er resultatene ganske tilfredsstillende, legger vekt på DAKs lege Elisabeth Thomas. Hun tar imot den stadig mer kritiske holdningen til foreldrene sine, da antibiotika fortsatt ofte brukes feil og gjør mer skade enn godt. Spesielt bør den ofte raske forskrivningspraksis i virusinfeksjoner som forkjølelse eller bronkitt i den kalde årstiden klart bli kritisert fordi antibiotika ikke kan hjelpe i slike tilfeller. "De bekjemper bakterier, ikke virus," forklarer DAK-legen. Foreldre bør diskutere deres bekymringer med barnelege og be om årsakene til å foreskrive antibiotika, fortsetter Elisabeth Thomas. Hvis reseptbeløpet er påkrevd, må midlene tas som foreskrevet slik at de virkelig hjelper, spenner ekspertene. Feil bruk kan ikke bare forårsake bivirkninger, men øker også risikoen for å utvikle motstand.

Åndedrettsproblemer plager spesielt mange barn
I den nåværende undersøkelsen ble det også spurt mange andre aspekter av barnehelsen. For eksempel var akutt åndedrettsproblemer ifølge foreldrene et spesielt problem for mange barn (30 prosent av respondentene sa dette), samt hudsykdommer ( 15 prosent) og øreforstyrrelser (10 prosent) er vanlige. For eksempel er problemer med øynene (3 prosent) eller blæren (1 prosent) ganske sjeldne. DAK-undersøkelsen viser også at foreldre er mindre tilbøyelige til å gå til legen med sine barn enn før, hvilket DAK-doktor Elisabeth Thomas tilskriver seg foreldrenes økende sikkerhet og medisinske utdanning. Dette styrker din egen vurdering, om et besøk til legen er nødvendig eller ikke. For eksempel i den nåværende undersøkelsen var bare 36 prosent av foreldrene i praksis fire til åtte ganger i året med barnet deres, sammenlignet med 58 prosent i 2008.

Mange foreldre stoler på alternative helbredelsesmetoder
Foreldres holdninger til alternativ healing endres også, med så mange som 24 prosent av respondentene hevder å stole på alternative helbredelsesmetoder som homeopati, urtemedisin eller tradisjonell kinesisk medisin (TCM). Tross alt stoler 46 prosent av foreldrene på disse alternative behandlingsformene, og bare åtte prosent har ingen tillit til de naturlige helbredelsesmetodene. (Fp)