Spredning av døds sonene i Østersjøen

Klimaendringer fremmer spredningen av Østersjø døds soner

07/02/2012

De lave oksygen døde soner i Østersjøen vil trolig fortsatt betydelig utvide ytterligere på grunn av klimaendringene, ifølge resultatene av en fersk undersøkelse av Leibniz Institute for Østersjøen forskning (IOW). Fordi den forventede temperaturøkningen har en betydelig større innvirkning på dannelsen av de livligere undervannsområdene enn tidligere antatt.

Fremfor alt ble det overdreven inntak av næringsstoffer tidligere mistenkt som årsaken til dannelsen av såkalte døde soner i Østersjøen. Overfertilisering av feltene fører til for mange næringsstoffer i elvene, sistnevnte transporterer rester av gjødsel mot Østersjøen, hvor her er massiv algvekst favorisert. Som et resultat dråper syresyreinnholdet i havet noen ganger så drastisk at det ikke er noe liv i de berørte områdene, ifølge tidligere teori. Men temperatur, ifølge IOW, spiller en langt større rolle enn tidligere antatt. Ifølge resultatene fra den nåværende studien, ville inntaket av næringsstoffer ikke være et sammenlignbart problem hvis temperaturen forblir konstant eller falt. Stigende temperaturer fremmer imidlertid det raske spredningen av dødssonene.

Påvirkning av klimaendringer i de døde sonene i Østersjøen
I henhold til IOW er „Østersjøen en stabil stratifisert innsjø“ med lett, ferskvann fra elvene på overflaten og tungt saltvann på større dybder. Utvekslingen mellom de to områdene er svært begrenset. „Først når oksygenrike Nordsjøvann passerer gjennom de danske strømmene i Østersjøen, dypvannet ventilert og oppdatert med ny O2“, forklar forskerne i IOW. Imidlertid er disse saltvannsinfiltrasjonene fra Nordsjøen ganske sjeldne, det er derfor „Oksygenmangel eller til og med oksygenfrie forhold oppdages jevnlig i brede områder av den dype Østersjøen“ seire, ifølge IOW. I disse „dødsoner“ ifølge forskerne er ikke noe høyere liv mer mulig. I deres tverrfaglige studie har forskerne i IOW nå undersøkt, „som påvirker klimaendringer i fortiden på spredning av dødsoner i Østersjøen.“ Til dette formål analyserte de flere sedimentkjerner som ble gjenvunnet blant annet fra det spesielt dype området i Gotlandsbassenget. „Fordi sedimenter i bunnen av havet lagrer forholdene i vann på tidspunktet for deponeringen som arkiv, kunne forskerne rekonstruere de siste 1000 årene i Østersjøhistorien“, rapporterer IOW i sin nyeste utgave.

Klare gjenkjennelige sedimentlag Indikasjon av manglende liv i de varme fasene
Som den første forfatteren av studien, blir Karoline Kabel, forklart, reflektert „I den rekonstruerte temperaturkurven for de siste 1000 årene er den middelalderske perioden, den lille istiden og den nylige oppvarmingen siden 1900 tydelig reflektert.“ I løpet av den varme perioden i middelalderen AD i årene 950-1250 .., Den gjennomsnittlige sommertemperatur på Østersjøen vann, ifølge forskerne, med over 16 grader Celsius på et tilsvarende nivå som det er i dag (ca 17 grader Celsius). „Nøyaktig i de varme perioder finner vi i våre kjerner en klart gjenkjennelig lagdeling“, stresset Karoline Kabel. Ifølge eksperten „Denne uforstyrrede innskudd er et sikkert tegn på lavt oksygenforhold i havbunnen“, ellers ville stratifikasjonen vært forstyrret av multicellulære organismer som ransacker jorda. Det finnes ingen slike skapninger i dødssonene, slik at de enkelte sedimentlagene forblir tydelig gjenkjennelige. Omvendt kan det antas at det allerede var større døds soner i Østersjøen i middelalderen.

I den kalde perioden ble spredningen av dødssonene redusert
Under „Liten istid“ Mellom det 15. og 19. århundre viser de rekonstruerte temperaturkurver i IOW-studien sommerverdier for Østersjøvann på rundt 15 grader Celsius. Sedimentet kjennetegner fra denne perioden, ifølge forskerne, en homogen struktur som taler for tilstedeværelsen av multicellulære organismer. „Det var åpenbart nok O2 i dypvannet og høyere mulig livsløp“, ifølge forskerne. Resultatene av studien har Karoline Kabel og kollegaer i tidsskriftet „ Naturklimaendring“ under tittelen „Effekter av klimaendringer på økosystemet i Østersjøen de siste 1000 årene“ publisert. Studien benytter også forskjellige datamodeller for å vise omdirigering av døds soner fra 1800-tallet til deres nåværende tilstand. I tillegg har forskerne beregnet mulige effekter av økt næringsinngang i løpet av den kalde perioden for å sjekke om det hadde tilsvarende effekter som i dagens varme sesong. Kabel og kollegaer fant at den massive næringsinngangen faktisk var i „Liten istid“ ville ha ført til dannelsen av døds soner, men disse ville ha vært mye mindre enn i de varme perioder.

Cyanobakterier gir opphav til dødssonenes opprinnelse?
den „Koblingsmekanisme mellom overflatevannstemperatur og oksygenutarmning i dybden“ Ifølge forskerne produserer de sannsynligvis såkalte cyanobakterier. Dette feilkalt ofte kalt „blågrønnalger“ kalt bakterier, kan bli „i Østersjøen bare multiplisere ved en temperatur høyere enn 16 grader Celsius og rolige vindforhold og danne de karakteristiske blomstene som vi kan se i varme somre“, forklarte Karoline Kabel. I sedimentkjernene i „I varme perioder finner vi mye organisk karbon, noe som indikerer blant annet økt biomasseproduksjon“, så kabel på. Det organiske materialet som dannes ved blomstring av cyanobakterier synker til bunnen og nedbrytes på bekostning av oksygen i dybden, spesielt av andre bakterier, forklarte eksperten. Cyanobakteriene gir dermed direkte sammenheng mellom langsiktige temperatursvingninger og spredning av såkalte „dødsoner“ i den dype Østersjøen. Ifølge IOW mener dette at dødssonene vil øke betydelig i fremtiden, „fordi alle de store globale klimamodellene forventer økende temperaturer de kommende tiårene.“ (Fp)

Les også:
Nervergift funnet i baltiske fisk
Sunn fisk med giftstoffer
Fett fisk hindrer diabetes og hjertesykdom
Klimaendringer fremmer dødelig sovesyke

Bilde: Andreas Hermsdorf