Visse områder i hjernen for ånden til julen?
Hvorfor kommer noen mennesker inn i en festlig harmonisk stemning like før jul? Men hvorfor er det folk som forlater julen helt kaldt? Er det virkelig noe som en "julens ånd"? Faktisk ser det ut til å være et slags nettverk for julegave i hodene våre. Denne forskeren fra København oppdaget ved funksjonelle MR-skanninger.
For mange mennesker utvikles et spesielt humør i tiden rett før jul. Føler følelsene forbundet med sesongen faktisk en reaksjon i den menneskelige hjerne? Forskerne har nå oppdaget at det er et nettverk av flere kortikale regioner i hjernen. Dette nettverket ser ut til å være ansvarlig for vår feriestemning. Resultatene av studien, forskerne publisert i det vitenskapelige tidsskriftet "British Medical Journal". Er det et område for julefølelser i hjernen? Bilde: vege - fotolia
Hjerne av noen mennesker kommer ikke inn i "julemood""
De fleste kjenner juledagene til Charles Dickens. Historien handler om den gamle og velstående Ebenezer Scrooge. Den gamle mannen er en hjerteløs miser. Julen ser han bortkastet penger og tid. Men hvorfor var den gamle mannen en så bitter "julehater" i historien? Legene fant at i slike mennesker, reagerer enkelte områder av hjernen ikke helt på jul og det tilhørende humøret. Disse menneskene ville, for å si, ikke ha noe ånd, sa legene.
Forskere studerte respondenters svar fra julfotografier
Etter en undersøkelse av deres tilhørighet til juletradisjoner deltok forskerne deltakere i to grupper. Hver gruppe inneholdt ti fag, det var en julegruppe og en ikke-julegruppe. Deltakerne ble så vist en blanding av bilder med hverdagslige temaer og bilder med julescener. Deretter ble det vurdert hvordan fagene hadde reagert på bilder av julelys, graner og jule kjeks. Deltakerne ble ikke tidligere informert om formålet med studien, sa forskerne fra København.
Økt hjernevirksomhet oppdaget i julbilder
Når individene ble vist hverdagsbilder, var forskerne ikke i stand til å oppdage noen forskjell i nevronaktivitet mellom de to gruppene. Forskerne i julegruppen, men viste julebilder, en økt aktivitet i hjernen kunne bli observert. De berørte områdene av hjernen har for eksempel mye å gjøre med åndelighet, somatiske sanser og anerkjennelse av ansiktsmote, sa forskerne i studien. Dessverre er det ikke klart om denne observerte hjernereaksjonen er relatert til jul.
"Resultatet kan også være en kombinasjon av lykkelige, festlige eller nostalgiske følelser generelt," la legene til. Bildene kan inneholde "visse uklare forskjeller, som for eksempel en høyere konsentrasjon av fargen rød". Disse forskjellene kan være ansvarlige for utløsningen av ulike hjernevirksomheter. Mer forskning var nødvendig for å fullt ut ta opp disse problemene, sa forskerne i studien. Til tross for alle disse problemene og tvetydighetene, er legene ikke klar til å gi opp sin juleforskning. Hvis vi forsto hvordan julestemningen påvirker vårt nevrologiske nettverk, ville vi få innsikt i et interessant område av menneskelig nevropsykologi, sa forskerne. (As)