Bipolar lidelse misforstår ofte for depresjon

Bipolar lidelse er ofte forvekslet med depresjon: Misdiagnosis fører til behandlingsfeil

12/10/2014

Omtrent 800.000 mennesker i Forbundsrepublikken lider av bipolar lidelse. Den bipolare lidelsen holdt feilaktig for depresjon fordi bare de depressive faser er sosialt iøynefallende. Den hypoman fase, den overstrømmende del av sykdommen, som er kjennetegnet ved kreativitet, arbeidsnarkomane, overdreven og eksentrisitet, men unnslipper vanligvis de behandlende leger også fordi symptomene til de berørte er sosialt ikke altfor utpreget, og derfor forbli usynlig i denne fasen. Dette kan ha vidtgående konsekvenser, da det kliniske bildet forverres dersom den bipolare lidelsen ikke blir anerkjent som sådan og behandles tilsvarende.

Mania genet ansvarlig
Ansvarlig for disse humørsvingninger er, ifølge forskere ved universitetet i Bonn og Central Institute of Mental Health på molekylært nivå, mani genet „nkan“. Ifølge forskerne går folk med bipolar lidelse gjennom en konstant rullebaner av følelser. „I depressive faser lider de av svært deprimert humør, redusert kjøring og ofte også med selvmordstanker“, mens i „maniske episoder rastløshet, eufori og megalomani“ typiske funksjoner er, så professor Andreas Zimmer, direktør ved Institutt for molekylærpsykiatri, og professor Markus M. Nöthen, direktør ved Institutt for human genetikk ved Universitetet i Bonn. Sammen med eksperterne rundt Prof. Dr. med. Marcella Rietschel fra Det sentrale institutt for psykisk helse i Mannheim kunne bevise forskerne i sin omfattende studie, „hvordan NCAN-genet er involvert i utvikling av mani.“ Selv om det var kjent tidligere, ifølge prof. Nöthen, det „NCAN-genet har en betydelig innflytelse på utviklingen av bipolar lidelse“, men det funksjonelle forholdet har vært uklart.

Økt suicidal risiko i depressiv fase
Hvis bipolar lidelse ikke gjenkjennes og bare depresjon blir behandlet, kan dette være dødelig. Fasene oppstår med økende frekvens og mer voldelig, og det forårsaket økt selvmordstanker, som ofte forsøker selvmord av pasienten. Minst en tredjedel av de berørte er enige. Hemingway, Schumann og Woolf er berømte eksempler på dette. Den eneste måten er å lage en nøyaktig diagnose, selv om det er stor sandsynlighet for at depressive episoder vil oppstå. Til slutt hjelper bare en rask og korrekt behandling av sykdommen, bare da kan antallet utbrudd reduseres betydelig. De symptomfrie periodene mellom fasene blir lengre og en tredjedel av de berørte kan til og med leve helt uten ubehag. (Jp)