Glimt av hjernen Hva betyr lykke og hva produserer det?

Glimt av hjernen Hva betyr lykke og hva produserer det? / Helse Nyheter

Lykke kan ikke reduseres til en messenger substans

Hittil har forskere antatt at messenger-stoffet dopamin spiller en sentral rolle i oppfattet lykke, siden den alltid frigjøres fra belønningssystemet hvis du registrerer en suksess eller er glad for noe. Den nyeste forskningen viser nå at lykkeprosessen er tilsynelatende mer komplisert enn tidligere antatt. I eksperimenter har forskere vist at dopamin ser ut til å spille bare en mindre rolle i flaks.


Et forskersteam rundt Dr. Michael Lippert og PhD student Marta Brocka undersøkte ved Leibniz Institute for Neurobiology (LIN) i Magdeburg hvor lykke kan bli målt. De antok at det ville være mulig å hente lykke fra dopaminfrigivelsen under en MRI-bildeprosess. Under testserien kom de til overraskende resultater, som nylig ble publisert i tidsskriftet "Neurolmage".

Hva er flaks? Hva filosofer har argumentert for årtusener synes å være en kilde til kontrovers i vitenskapen også. I alle fall viste et tysk forskerteam hvilken lykke ikke er: lett å tyde på. (Bilde: S.H.exclusiv / fotolia.com)

Hva er flaks og hva er det ikke??

Fra et filosofisk synspunkt er dette hovedtemaet til utallige bøker og filmer. Magdeburg-forskerne vil forstå mekanismene som finner sted i hjernen, hvis du føler deg heldig. Hittil er frigivelsen av nevrotransmitterdopamin ansett for å være grunnleggende for følelser av lykke. Resultatene av studien indikerer imidlertid at det er behov for en revurdering i dette området.

Synligheten av lykke

Pasienter med depresjon eller avhengighet er kjent for å ha endringer i hjernens belønningssystem. Hittil har nevrologer og leger brukt funksjonell magnetisk resonansbilder (fMRI) for å visualisere slike endringer. Lippert og hans team sjekket om denne metoden egentlig egner seg til slike formål, og om man kan visualisere flaks i MR-skanneren.

Rotter som er smeder av deres "flaks"

I dyremodellen utførte LIN-forskerne forsøk på genetisk modifiserte rotter. Gnavere klarte å kontrollere deres dopaminutslipp i hjernen. Ved uavhengig drift av en spak mottok de såkalte optogenetiske stimulering, hvor lyspulser i hjernen stimulerer dopaminfrigivelse. "Ved å gjøre det, utløses en ekstremt sterk belønningsstimulasjon, sier doktorstudent Marta Brocka i en pressemelding om studieresultatene.

Imaging prosedyrer bør gi informasjon

Dyrene ble i mellomtiden undersøkt med en liten dyreskanner for å dokumentere hvilke hjerneområder som ble aktivert så sterkt som et resultat av frigjøringen. Ifølge forskerne kan hjerneområdene visualiseres ved hjelp av avbildningsteknikker i en høy romlig oppløsning. "Ved å ta bilder i tomografen ser vi endringer i hjernens sirkulasjon," forklarer Lippert. Disse ville være basert på metabolske prosesser, som igjen ville være relatert til nevronaktivitet, så hjernens ekspert.

Er essensen av lykke usynlig?

I løpet av forsøkene bemerket teamet med forbauselse at "de målbare effektene av dopamin var svært små til tross for stimulans høye belønningsverdi". I motsetning til dette viste en sammenligningsgruppe hvor ytterligere hjerneområder ble stimulert, tydeligere resultater. Forskerne kommer til konklusjonen: "Utgivelsen av dopamin som ligger bak lykkens følelser, er ikke direkte målbar i MR." I stedet er den totale aktiveringen av hjerneområdet avgjørende. Kjerneens glede forblir usynlig med denne metoden.

For hvem er resultatene relevante??

Resultatene kan ifølge studiens forfattere ha en avgjørende innflytelse på videre forskningsprosjekter, da det tidligere har blitt antatt at dopamin hos dyr og mennesker har stor innflytelse på de målte signalene i hjernen. "Vi må si farvel til antakelsen om at aktiviteten endres i hjernen som vi ser som følge av en belønning utløses direkte av dopamin," oppsummerer studielederen Lippert.

Dopaminens rolle i forandring

Også for det kliniske området, kan forskningsresultatene være viktige, da ubalanse i dopaminnivåer også ses som en mulig årsak til sykdommer som Parkinsons, avhengighet eller depresjon. Bare nylig viste en annen studie som hadde dopamin som et sentralt tema. Det viste at også fryktminnet er regulert av lykkehormonet. (Vb)