Blodtype viser risikoen for sykdommer

Blodtype påvirker risikoen for visse sykdommer

02/23/2015

Mange mennesker i dette landet vet ikke hvilken blodtype de har. Faktisk ville det være veldig enkelt å få disse oppdaget: For eksempel i bloddonasjon ved Røde Kors. Da vil du noen ganger vite mer om personlige helsefare, da studier viser at blodtype påvirker risikoen for visse sykdommer.

Blodtype påvirker sykdomsrisiko
I de senere år har ulike vitenskapelige studier vist at en persons blodtype påvirker risikoen for visse sykdommer. Forskere ved Universitetet i Greifswald rapporterte for eksempel i fjor at bærere av blodgruppe B har en 2,5 ganger økt risiko for pankreatitt sammenlignet med bærere av blodgruppe null. Men selv med risiko for sykdommer som hjerteinfarkt eller gastritt (gastritt), spiller blodtypen en rolle. I et nylig innlegg er „verden“ med emnet.

Med blodgruppe null bedre sjanser for å overleve i en malariainfeksjon
Som avisen forklarer, er det fire hovedtyper blod: A og B, AB og Zero. Det er lite bevis på dannelsen av de forskjellige blodtyper. Tilsynelatende har en viss utvalgsfordel bidratt til at ulike blodgrupper har utviklet seg i forskjellige deler av verden. Markus Lerch, professor i internmedisin ved Universitetet i Greifswald, mistenker at bakterier og virus har en „seleksjonstrykk“ utøves. For eksempel er blodtype null spesielt vanlig i Afrika. Det viste seg at personer med denne typen blod har en bedre sjanse til å overleve malariainfeksjon. På den annen side er de imidlertid mer utsatt for gastrointestinale infeksjoner.

Smittsomme sykdommer bestemte utviklingsløpet
På den annen side er bærere av blodgrupper A, B eller AB bedre forberedt på pesten. Som papiret fortsetter å si, har smittefarlige sykdommer som har drept mange mennesker i barndommen eller ung voksenliv i århundrer vært i løpet av evolusjonen. Hvis en bestemt blodgruppe tilbød bedre beskyttelse mot en sykdom, kunne deres bærere overføre den. Imidlertid, selv om en blodtype kan beskytte mot tidlig skadedød, har antigenene hatt negative virkninger på andre prosesser i kroppen gjennom livet. Derfor kan det medføre ulemper i dag, som da brakte en evolusjonær fordel. „Dette har å gjøre med det faktum at vi i dag blir mye eldre“, så lark. Folk pleide å ha sine barn mellom 15 og 25 år, men kronisk sykdom og andre plager oppstår vanligvis senere i livet.

Demens i alder mer sannsynlig med blodtype AB
Ulike studier viser at blodgruppen kan påvirke sykdommen. For eksempel fant en studie fra University of Vermont, USA, en klar sammenheng mellom blodtype og tap av minnet i alderdommen. I evalueringen av helsedata fra mer enn 30.000 amerikanere, som var 45 år eller eldre, og ble observert i fire år, fant teamet rundt legen Kristine Alexander at minnetapet spesielt ofte ramte bærerne av blodtype AB. Ifølge studien er oddsene for demens 80 prosent høyere enn blodtypenes null, noe som er spesielt sjeldent.

Hjertesykdom tilskrives ugunstig blodgruppe
Professor i internmedisin ved Universitetet i Wien, Renate Heinz, omhandler også sammenhengen mellom blodtyper og kroniske menneskesykdommer. Hun forklarte at kardiologi vet at bærere av blodgrupper A, B og AB er mer sannsynlig å utvikle vaskulær sykdom. Ifølge Tysklands kardiologers sammenslutning skyldes seks prosent av alle hjertesykdommer en ugunstig blodtype. Dette skyldes at flere koagulasjonsfaktorer er funnet i blodet i gruppe A, B og AB. Dette er proteiner som har en hemostatisk effekt når blodårene blir skadet ved å koble til blodplater og karvegveggen. Sår lukker derfor raskere hvis du har flere koagulasjonsfaktorer i blodet. På den annen side letter blodproppene lettere, noe som gjør det lettere å danne tromboser.

„Blodtype narkotika“ eksisterer ikke
Andre studier fant også at risikoen for kronisk gastritt (gastritt) øker med blodgruppen null. Ifølge en studie fra Harvard School of Public Health i Boston er personer med blodtype AB i størst risiko for å få et hjerteinfarkt. Så, er det fornuftig å vite blodtypen din for å kunne bedre vurdere risikoen for de respektive sykdommene? Markus Lerch uttalte at ingen blodtype hittil „helt unik“ ble identifisert som en risiko for en bestemt sykdom. Imidlertid kan blodgruppen gi ledetråder til prosesser i kroppen. Deres egenskaper påvirker alle kroppens celler, selv om leger fortsatt undersøker hvor nøyaktig og i hvilken grad. „Blodtype narkotika“ Så langt er det ikke. (Ad)