Boreout syndrom kjedsomhet i jobben

Boreout syndrom kjedsomhet i jobben / Helse Nyheter

Boreout: Lider med kjedsomhet i jobben

07/15/2014

Folk som er overused i jobben, lider ofte av burnout syndrom. Men det motsatte er mulig, og deretter snakket om Boreout-syndromet. Overarbeid og kjedsomhet på jobb forårsaker stress og kan gjøre deg syk.


Bli kjedelig eller underutfordret
Egentlig hadde Thorsten Gottschall alltid en god jobb å gjøre i sin jobb. For ham var det sjelden ledig arbeid i funksjonshemmede i en kommunal administrasjon i Schleswig-Holstein. Men da i 2005 ble han tvang overført fra overordnede til å kontrollere. „Hun ville bli kvitt meg“, sa Gottschall, ifølge en melding fra nyhetsbyrået dpa. Sosialforskeren forstår lite om tall. „Plutselig hadde jeg ingen oppgave igjen, og det ble mindre og mindre.“ Med hennes bok „Diagnose Boreout“ I 2007 utgjorde de to sveitsiske ledelseskonsulentene og forfatterne et symptom som langsomt ble undersøkt som et klinisk bilde. „Siden da har vi fått utrolig tilbakemelding“, så Rothlin. I motsetning til utbrenthet beskriver de ansatte som blir syke av kjedsomhet eller understrekk i jobben.

Spesielt tjenestemenn, finansiell industri og kontorsjobb bekymret
I Boreout, som skyldes for lite eller feil oppgaver, handler det ikke om latskap, forklarte Rothlin. Han snakker om „Mar av søtt ledighet“. Administrasjonskonsulenten la til: „Det er folk som er lat og skader selskapet og deres kolleger. De tilhører avvist. Men hvem har Boreout, men manøvrert i situasjonen. Det er ansvarlig veileder.“ Boreout oppstår ofte i administrative eller tjenestejobber hvor oppgaver rationaliseres eller gjøres av programvare. Andre årsaker kan imidlertid også føre til det, slik som å eliminere oppgaver etter fusjon av selskaper. Ifølge Rothlin påvirker det hovedsakelig tjenestemenn, finansbransjen, kontorjobber: „Murere kan ikke late som de jobber.“

Tretten prosent av de ansatte føler seg dårlig kvalifisert
I Tyskland føler 13 prosent av ansatte teknisk uegnet og fem prosent når det gjelder kvantitet i jobben. Dette fremgår av Stresrapporten 2012 fra Federal Institute for Occupational Safety and Health (Baua). Torsten Gottschall, som hadde lyst til å gjøre mer, sa: „Stresset var at jeg ikke lenger var forventet.“ Han studerte sosialt arbeid, trent som en psykoterapeut, kjørte en aldersinstitusjon og pleide å trives, men „Plutselig var jeg null“. Han sitter ved pulten i mange år, teller minuttene til slutten av arbeidet og lider. Surfing på nettet er forbudt, bøker leses altfor iøynefallende. Deretter trener han seg i Excel og Word, spiller med dataprogrammer og trekker ut noen enkle papirer. „Så det ser ut til at jeg gjør noe“, forklarte han.

Bekymret bedrager sysselsetting
Paradoksalt utfører ofte utbrenningsofre å være opptatt, for eksempel å stirre på skjermen eller fortelle kolleger om et fjell av arbeid. De som bare stirrer hull i luften, risikerer jobbene sine. Men det er nettopp disse dekningstrategier som genererer stress og kan påvirke helsen. „Jeg kan ikke snakke om kjedsomhet på et tidspunkt da ytelse er mål for alle ting, og alle kjemper for jobben sin“, så Elisabeth Prammer. Den østerrikske sosiologen har tatt en nærmere titt på boreorebiografier. Selv om problemet er utbredt, vil det bli tabu. Syndromet passer etter vår mening i vår tid, så vel som overdrevne krav.

Overbelastning og overbelastning kan gjøre deg syk
Gottschall rapporterte følelser av verdiløshet, mangel på kjøre og depresjon: „Jeg ble kjedelig kjedelig.“ Også Andrea Lohmann-Haislah fra Baua bekreftet: „Lang misbruk kan gjøre deg syk.“ Ifølge ham kan underbruk og overbelastning føre til depresjon, kronisk ryggsmerter og hjerte-og karsykdommer. Frankfurt psykoterapeut Wolfgang Merkle hadde beskrevet for nyhetsbyrået dpa det foregående året typiske tegn på utbrenthetssyndrom. Disse inkluderer vedvarende depresjon, listeløshet, kronisk tretthet, søvnforstyrrelser og manglende evne til å nyte livet. Det er også fysiske symptomer som magesmerter, magesyke, svimmelhet, hodepine og øresus eller tinnitus.

Mange bedrifter mangler kontaktpersoner
Arbeidsosiolog Prammer forklarte at i mange bedrifter ville en kontaktperson for emnet mangle. Fremfor alt regner eksperter med eksperter om å engasjere seg i rettidig dialog med arbeidsgiveren. „Det viktigste er selvansvar. Du må gjøre noe selv“, så Rothlin. Ansatte må aktivt spørre veileder for oppgaver. „Og kanskje til og med unasked å trene nye ting, og ikke overgi seg til kjedsomhet.“ Som en siste utvei, oppsigelsen. Torsten Gottschall beseiret kjedsomhet i 2011 ved å slutte. Den 54 år gamle jobber nå heltid i sin egen psykoterapeutiske praksis og jobber hardt. Med en latter uttalte han: „Jeg er mer opptatt enn jeg vil.“ (Ad)