Dele:
Brystkreft Med utdannelse mot bekymringer og frykt
Diagnosen "brystkreft" er et sjokk for de fleste pasienter. De står overfor enorme usikkerheter og frykt som ytterligere begrenser livskvaliteten. "En god utdannelse om sykdommen kan imidlertid øke livskvaliteten til brystkreftpatienter," rapporterer Universitetssykehus Bonn fra resultatene fra en nylig studie.
Forskere fra universitetene i Köln og Bonn samt det tyske kreftforeningen har i sin nye studie undersøkt i hvilken grad livskvaliteten til brystkreftpasienter påvirkes av utdanningen. De konkluderer med at informasjon gitt kan redusere frykt og tilhørende livskvalitet betydelig.
Data evaluert etter brystkreft kirurgi
I studien evaluerte forskerne data fra totalt 445 brystkreftpasienter mellom 65 og 88 år. Alle kvinner hadde nettopp gjennomgått en brystkreftoperasjon og "ble spurt kort tid etter prosedyren og 40 uker senere for å fylle ut et spørreskjema om helsevitenskap," rapporterer Universitetet i Bonn. Pasientene ble også spurt om deres frykt og bekymringer i forbindelse med sykdommen for å avdekke mulige forbindelser med deres eksisterende helseferdighet.
Spørsmål om helsefaglighet
I spørreskjemaet om helseferdighet måtte kvinner svare på spørsmål om fire forskjellige aspekter. Så de bør angi hvor lett de kunne finne relevant informasjon om tilstanden deres, om de kunne forstå informasjonen, om de var i stand til å vurdere sin troverdighet, og om deres nye kunnskaper hadde hjulpet dem med å ta avgjørelser om det Å møte sykdom.
Frykt knyttet til diagnosen
Ved å undersøke den eksisterende frykten som er forbundet med brystkreftdiagnosen, ble det klart at det var utbredt bekymring for at sykdommen kunne komme frem eller tilbake etter at behandlingen var fullført. "Opptil 70 prosent av alle brystkreftpasienter lider av slike frykt," rapporterer professor Dr. med. Nicole Ernstmann fra Universitetssykehuset Bonn. Forskeren på helsekommunikasjonens område gjorde det klart at frykten i noen tilfeller er så stor at en tilsvarende terapi er nødvendig. En god utdanning ser imidlertid ut til å være en effektiv medisin mot frykten, rapporterer professor Ernstmann om de nåværende studieresultatene.
Færre frykt med høy helsefaglighet
Ifølge en rapport fra Universitetet i Bonn rapporterte respondenter med lav helsefaglighet i studien langt oftere om bekymringer og frykt knyttet til tilstanden deres. Et høyt nivå av helsefaglighet ble imidlertid ledsaget av mye mindre urolig frykt hos brystkreftpatienter. Prof. Ernstmann konkluderer med at pasientene kan få ubegrunnet frykt "ved å bedre informere dem om deres sykdom." Ifølge eksperten bør dette også gjøres uten spesifikke forespørsler fra pasientene. Fordi noen mennesker finner det vanskelig å koble opp med legen når de ikke forstår noe. "De vil ikke se dumme eller uopplærte eller frykt for å presse tålmodigheten til sine kolleger i hvitt," forklarer professoren i Bonn.
Sjekkliste for legens besøk
Etter ekspertens oppfatning er det først og fremst medisinsk yrkes oppgave å motvirke problemet med mangel på informasjonsflyt og å skape en tillitsfull atmosfære. For å gjøre det lettere for pasientene å starte samtalen med legen, har forskerne også utviklet en slags sjekkliste. Med deres hjelp kan det sikres på legeforsamlingen at alle viktige sider tas opp. Det tjener som en veiledning om at "pasienter kan ta samtalen og hente opp de viktigste spørsmålene om brystkreft," sier prof. Ernstmann.
Ta en fortrolighet med deg til legen din
I tillegg anbefaler eksperten ikke å gå til legen sin tale alene hvis det er mulig. De berørte burde ta med seg en god venn eller en god venn, partner eller slektning. Erfaring har vist at medfølgende personer har færre problemer med å spørre om tvetydigheter eller å hente ubesvarte spørsmål. Alt i alt viser den nåværende studien "hvor enormt viktig en riktig medisinsk utdanning er for livskvaliteten til kritisk syke mennesker", understreker prof. Ernstmann. (Fp)