Dette skjer i kroppen når vi blir utsatt for stress

Stresshormoner utløser mange reaksjoner i organismen

Forskere ved Max Planck Institute for Molecular Genetics (MPIMG) undersøker reaksjonene i kroppen som utløses av frigjøring av stresshormoner. Typiske stressreaksjoner inkluderer økt hjertefrekvens, akselerert pust og stigende blodtrykk. Forskerne rapporterer hvordan stresshormoner slippes ut i blodet og transporteres til de forskjellige vevs- og celletyper i kroppen. Til slutt er hele kroppen til nåde for disse hormonene.

Selv om hele organismen står overfor de samme stresshormonene, reagerer celler med ulike fysiologiske tiltak. F.eks. Mobiliserer fettceller energireserver og immunsystemceller nedlegger aktiviteten. Hvorfor cellene reagerer så annerledes enn stress har hittil vært i stor grad uklart. Sebastiaan Meijsing og hans team har nå oppdaget i sin forskning en såkalt forsterker, som har en regulatorisk funksjon og kan påvirke generens aktivitet.

Forskere ved Max Planck-instituttet for molekylærgenetikk oppdager nye mekanismer for hvordan kroppen reagerer på stress. (Bilde: Alfaspirit / fotolia.com)

Hvordan reagerer cellene på stresssignaler??

MPIMG-forskerholdet undersøkte spesielt de såkalte forsterkerne. Disse er spesifikke regioner i genomet som har en regulatorisk funksjon og kan påvirke generens aktivitet. Forskerne oppdaget at en enkelt forsterker i forskjellige celletyper kan regulere forskjellige stressresponser.

De samme forsterkerne kan forårsake forskjellige reaksjoner

For å undersøke funksjonen til forsterkerne fjernet forskerholdet forsterkerne fra lungecellegenomet. Deretter undersøkte de hvordan oppførsel av celler endres når de blir utsatt for stresshormoner. Disse studiene har identifisert flere forsterkere som er ansvarlige for stressrelaterte endringer. Etterpå undersøkte forskerne aktiviteten til de samme forsterkerne i beinceller og fant overraskende at de samme forsterkerne utløser forskjellige reaksjoner. I lungeceller ble således et DNA-segment (transkripsjon) aktivert, som har lang avstand til forsterkeren. Tilsvarende aktiverte de samme forsterkerne i beinceller en transkripsjon i umiddelbar nærhet.

Brødrister eller vannkoker?

I en pressemelding fra Max Planck-instituttet i Berlin forsøker Sebastiaan Meijsing å gjøre forskningsresultatene forståelige selv til ikke-eksperter: "Tenk deg at du bare har en kontakt som du enten kan bruke brødristeren eller kjelen din," sier Meijsing. Begge ville fungere, men du må bestemme for en enhet. Slik var situasjonen i disse to celletyper. Den undersøkte forsterkeren kan aktivere enten det tilstøtende eller det fjernere DNA-segmentet.

Hvordan bestemmer forsterkeren hvilken del som vil bli aktivert??

"For regionen vi studerte er det tegn på at folding av genomet i beincellene gjør at forsterkeren kan interagere med den tilstøtende DNA-regionen, forklarer Meijsing. I motsetning, i lungeceller, er genomet foldet slik at forsterkeren kun kan samhandle med den fjernere del av DNA'et. Slike "gjenbruk" av eksisterende forsterkere for forskjellige gener gjør at organismen kan generere forskjellige produkter som respons på stress.

Den tredimensjonale foldingen av genomet

I dannelsen av forskjellige celletyper finnes det forskjellige tredimensjonale folder av genomet. Disse forskjellene tillater forskjellige interaksjoner mellom forsterkere og gener eller transkripsjoner. Ifølge Meijsing kan denne differensielle bruken av de samme forsterkerne i forskjellige celletyper bidra til de ulike fysiologiske stressreaksjonene i menneskekroppen.

Håndtering av stress

Mange former for stress kan påvirke helsen negativt. Spesielt folk som er utsatt for hyppig og langvarig stress, både profesjonelt og privat, bør lære å håndtere det. Til dette formål er ulike øvelser og tiltak for å redusere stress tilgjengelig. Utprøvde avslapningsteknikker inkluderer:

• Autogen trening,
• Progressiv muskelavslapping,
• yoga,
• og meditasjon.

(Vb)