Data på elektronisk helsekort

Hvilken informasjon kommer til det elektroniske helsekortet

24/11/2013

Fra 1. januar 2014 er tiden kommet: det elektroniske helsekortet (eGK) blir obligatorisk. Bare personlige data skal lagres på kortet uten ytterligere samtykke. Imidlertid er eGK designet for å sikre at selv svært følsomme pasientdata kan registreres i fremtiden.

År forsinkelser
Det elektroniske helsekortet (eGK) skal erstatte helseforsikringskortet (KVK) gyldig siden 1995 allerede i 2006. Men tekniske problemer samt politiske diskusjoner om nødvendighet og datasikkerhet forsinket introduksjonen i mange år. Nå er det å være den første januar 2014, men så langt og den gamle KVK mister sin gyldighet. Databeskyttelseshensynene om det nye kortet har vært et problem siden deres planlagte introduksjon.

Intervensjon på retten til selvbestemmelse må aksepteres
Så også for en forsikret fra Berlin, som innvilget en juridisk beskyttelsesforespørsel for å forplikte sitt helseforsikringsselskap til å utstede ham et sertifikat for forsikringsdekning, som han kunne bruke i stedet for eGK. Han rettferdiggjorde dette blant annet med den offentlige kritikken av kartet og at han „biometriske sykehus kort“ vil ikke bruke. Men han var underlagt lov og sosialdomstolen begrunnet sin beslutning ved å si: „Den generelle interessen for presentasjonen av fotografiet og lagringen av dataene er vesentlig høyere enn søkerens individuelle interesse. Den tilhørende forstyrrelsen i retten til informativ selvbestemmelse må aksepteres. De obligatoriske personopplysningene gjelder ikke personlige eller sensitive forhold for den forsikrede.“

Først bare masterdata på kartet
I fremtiden vil eGK forenkle utvekslingen av medisinske data og pasientdata. Imidlertid er mange funksjoner fortsatt i planleggingsfasen, og vil ikke være tilgjengelig i begynnelsen av 2014. I utgangspunktet lagres bare den forsikredes stamdata på kortet, for eksempel navn, adresse, fødselsdato, forsikringsstatus og kopieringsstatus. Men i fremtiden kan tilleggsinformasjon som elektroniske pasientopptegnelser, organdonasjon, nøddata og elektroniske resepter lagres på mikroprosessoren. Ifølge Forbundsdepartementet for helse, må denne informasjonen lagres kryptert og beskyttet mot uautorisert tilgang. I tillegg, bortsett fra elektroniske forskrifter, er all annen informasjon frivillig.

Data i henhold til Sosialkoden
I henhold til Sosialt sikkerhetskode skal det elektroniske helsekortet kunne registrere opplysninger om medisinske data som nødvendig for nødhjelp. I tillegg må funn, diagnoser, behandlingsanbefalinger og behandlingsrapporter i elektronisk og maskinbrukbar form lagres for et kors-anlegg, case-relatert samarbeid (elektronisk legebrev). I tillegg er data om undersøkelse av sikkerhet for medikamentterapi og om funn, diagnoser, terapeutiske tiltak, behandlingsrapporter og vaksinasjoner for dokumentasjon i flere tilfeller og multidokumentasjon om pasienten (elektronisk medisinsk rekord).

Dårlig erfaring i Østerrike
Alt som kan gå galt med introduksjonen av det elektroniske helsekortet, er vist i eksemplet i Østerrike. For noen år siden var lesesystemet delvis helt oppbrukt, og legene måtte derfor notere faktureringsdataene til pasientene for hånden. En representant for Hovedforeningen for Sosial Sikkerhet ble sitert i pressemeldinger på det tidspunktet og sa: „Vi har en såkalt super-GAU.“ enn „en katastrofe“ en medisinsk representant ringte den østerrikske eCard. Som ORF rapporterte, ville kortet også ha status som mange pasienter feilaktig „ikke forsikret“ vises. (Ad)