Demensforskjeller i Alzheimers proteiner

Demens: forskjeller oppdaget i Alzheimers proteiner

07/02/2014

Forløpet av Alzheimers sykdom, der sufferers lider av en mangel på minne og orienteringsfunksjonen i hjernen, varierer ofte enormt. Behandlingene er ofte skuffende. Forskere har nå fått ny innsikt i sykdommen og oppdaget at det er flere stammer av unormalt forandrede proteiner.

Ulike sykdomsforløp hos Alzheimers pasienter
Alzheimers sykdom er en dramatisk skjebne for de berørte. Den neurodegenerative sykdommen kan ikke helbredes. Men forskere har nå funnet en mulig forklaring på hvorfor Alzheimers sykdom hos pasienter er forskjellig, og utviklingen av medisiner er så vanskelig. Som et team rundt Stanley Prusiner ved University of California i San Francisco i magasinet „Prosedyrene ved det nasjonale vitenskapsakademiet“ („PNAS“), er det minst to forskjellige stammer av patologisk forandrede proteiner, såkalte prioner. Biokjemisten og lege Prusiner mottok 1997 Nobelprisen i medisin for å finne prioner.

Funn kan bidra til utvikling av nye stoffer
„Våre funn kan bidra til å avgrense Alzheimers sykdom på molekylært nivå og utvikle medisiner mot beta-amyloid prioner“, skriv forskerne. Beta-amyloid er et protein som oppstår under normal metabolisme, men er vanligvis nedbrutt. Men patologisk endrede beta-amyloider akkumuleres i store mengder i hjernen og gradvis ødelegger nerveceller. Som forskerne har lagt vekt på, har de en smittsom effekt, og patologiske endringer kan overføres til sunne beta-amyloider.

Eksperimenter med genetisk modifiserte mus
Forskerne opprettet kunstige beta-amyloider bestående av 40 eller 42 aminosyrer for å analysere sykdomsprosessene. De injiserte dem inn i hjernen til genetisk modifiserte mus som er utsatt for den humane formen av Alzheimers sykdom og faktisk forskjellige innskudd utviklet: Den beta-amyloid 40 viste lang, kort av beta-amyloid 42 fibre. I et annet forsøk testet legene hjerneprøver fra flere pasienter som hadde dødd av ulike arvelige varianter av Alzheimers sykdom, den såkalte arktiske mutasjonen og den svenske mutasjonen. De injiserte deretter oppløselene i hjernen til de genetisk utviklede musene. Musene utviklet også forskjellige forekomster av sykdommen. Vitenskapsmennene viste disse forskjellene med biokjemiske reaksjoner så vel som bildebehandlingsteknikker.

Ofte skuffende behandlingsresultater
Teamet rundt Prusiner injiserte også mus med hjernevæv fra to pasienter som hadde ikke-arvelig Alzheimers sykdom. I ett tilfelle viste dyrene det samme kliniske bildet som den svenske mutasjonen og i det andre tilfellet en blanding av arktiske og svenske mutasjoner. For forskerne var berikelsen av en beta-amyloidform med bare 38 aminosyrer et klart kjennetegn for den arktiske mutasjonen. Forfatterne skriver at disse forskjellene mellom beta-amyloidvarianter også kan forklare de ofte skuffende resultatene i behandlingen av Alzheimers pasienter med monoklonale antistoffer: „Selv om disse antistoffene kan ha blitt administrert for sent i løpet av sykdommen for å forbedre, kan forskjellene i beta-amyloid-stammer hos Alzheimers pasienter også ha bidratt til feilen.“

Alzheimer er den vanligste av demens
I Tyskland, ifølge det tyske samfunnet for psykiatri og psykoterapi, er psykosomatikk og nevrologi ca 1,4 millioner mennesker rammet av demens. Alzheimer er den vanligste demenssjukdommen. Eksperter forutser at pasientnumrene vil doble innen 2050. På dagens medisinske nivå er det ikke mulig å kurere sykdommen, bare en forsinkelse i løpet av sykdommen, og en lindring av symptomene kan oppnås. Det kan være at de nye funnene kan bidra til å utvikle nye behandlingsmetoder. (Ad)