Depresjon allerede i førskolebarn

Depresjon forekommer allerede i førskolebarn

04/26/2014

Omtrent en av fem lider av depresjon i løpet av livet. Som Leipzig forskere har funnet, viser symptomene allerede i førskolebarn på den utbredte sykdommen. For eksempel hadde rundt tolv prosent av barnehagen år økt angst og depressiv stemning.

Millioner mennesker lider av depresjon som krever behandling
Ifølge Bertelsmann-stiftelsen er det for øyeblikket ca 9 millioner mennesker som lider av behandlingsrelatert depresjon, minst 15 prosent av dem i alvorlige tilfeller. Symptomer på tilstanden, som angst, indre rastløshet eller søvnforstyrrelser, er ikke lenger uvanlig hos voksne. Men nå har forskere på Leipzig Universitetssykehus bestemt seg ved hjelp av en studie som selv kan påvirke barn. Medisinsk direktør for barne- og ungdomspsykiatri, professor Kai von Klitzing og hans team spurte foreldre til en barnehageklasse om angst og depresjon.

Tolv prosent av barna viste økt angst og depressiv stemning
Av de mer enn 1700 barna som ble undersøkt, viste mer enn 200, eller rundt 12 prosent, økt angst og depressiv humørhet. Sammenlignet med en gruppe barn uten depresjon viste det seg at seks prosent var alvorlig syk. Resultatene av studien sponset av Deutsche Forschungsgemeinschaft ble nylig publisert i tidsskriftet „Journal of Child Psychology and Psychiatry“ publisert. Fem-åringer som viste liten interesse for å leke i barnehagen, ville nesten ikke bli lagt merke til først. „Fokuset er mer på hyperaktivitet og aggresjon“, så barnets terapeut fra Klitzing. „Men hvis et barn er permanent trist, ikke vil spille eller er listløs i hjørnet, bør du ta en nærmere titt. For voksne depressive mennesker rapporterer ofte at deres sykdom begynte i barndommen.“

Psykiske sykdommer er i dag mer sosialt anerkjent
Men selv de med høyere risiko har opplevd negative livserfaringer som misbruk og forsømmelse selv i tidlig barndom. Andre faktorer inkluderer brudd på familier og tidlig press for å utføre. „Psykiske sykdommer er mer anerkjent i samfunnet i dag enn de pleide å være“, sa psykoterapeut. „Likevel tror mange at barndommen er bekymringsløs. Det er en illusjon.“ Von Klitzing understreket imidlertid at ikke alle barn som er engstelige, er deprimerte samtidig. Fobiske symptomer som frykt for mørke eller store dyr er like vanlig som den første frykten og tristheten om å skille seg fra foreldrene om morgenen foran barnehagen. „Jeg finner det viktig å identifisere de som virkelig lider og har ekte utviklingsproblemer.“

Psykoanalytisk kortvarig behandling for barn
Sammen med psykologen Tanja Göttken har von Klitzing utviklet og vitenskapelig forsket en kortsiktig psykoanalytisk behandling for barn fra fire til ti år for å kunne behandle raskt og for å forhindre kroning. I 25 terapisamlinger, hvorav fem foregår med og 20 uten foreldre, blir ubehandlede konflikter av barnet utarbeidet i samtaler og i lek. Von Klitzing forklarte: „Det handler ikke bare om å eliminere symptomene, men gjør det lettere for barn og foreldre å forstå hvilke uløste utviklingsoppgaver som ligger bak symptomene.“

Barn føler seg raskt skyldig i familievansker
Spørsmål som separasjon og skyld er svært vanlige i konflikthåndtering. „Barn føler seg skyldig fort når det er familievansker som partnerskapsproblemer eller foreldresykdom. Dypt ned, føler de at de ikke kan gjøre noe bedre enn sine foreldre.“ Han minner også om: „Vi må bare være forsiktig med at vi ikke klandrer foreldrene.“ I en nylig i den internasjonale journalen „psykoterapi“ Den første studien på 30 barn viste fantastiske resultater. Dermed var symptomene hos alle barn sammenlignet med kontrollgruppen betydelig redusert, og over halvparten av barna var til slutt helt problemfri. Terapeuter så dette som en svært tilfredsstillende utvikling, som også varer mer enn seks måneder etter avslutningen av behandlingen. „Likevel vil noen av barna trenge lengre psykoterapeutisk behandling for å kunne utvikle seg godt på lang sikt.“ (Ad)