Dele:
Depresjon Berlin Sysselsettingsorganet erklært hardt Deprimert for sunt
Depresjon er fortsatt sosialt tabu som en alvorlig og fremfor alt potensielt dødelig sykdom. Enda dødelig for pasienter som er avhengige av statlige velferdsfordeler som Hartz IV. Da blir kampen mot byråkratiske hindringer en kamp mot vindmøller. Det var det som skjedde med Julia R. - midt i den depressive episoden. Fordi arbeidsbyrået i Berlin erklærte den alvorlig deprimerte kvinnen sunn!
Hard som bly
Rommet er mørkt. En indre dyp smerte gjennomsyrer kroppen. For å gjøre det rimelig utholdelig, unngår Julia R. rommene. Alt er så tungt som bly, ikke tenkt en lykkelig. Bare mørke og utmattelse. Julia ligger bare i rommet. Uten en bok, uten tv, uten radio, uten alt. Bare hunden hennes gir struktur og krever en tur. Terapeuten hadde gitt råd.
(Bilde: pololia / fotolia.com) Når Julia blir involvert i arbeidstidsbureauet, kaster hun henne helt fri. Julia er regnskapsfører og var ansatt av departementet. Deretter forandret hun seg til et transportselskap. Kollegene setter pris på påliteligheten, lojaliteten og den ekstraordinære hjelpsomheten. Hvis det var noe å takle, få henne nøtter. Det var ingen diskusjon.
For to år siden erklærte legen Julia uegnet til arbeid. Inntil da hadde hun aldri hørt om sykdommen. Julia kunne ikke reise seg fra en dag til den neste. Hjemme døde plantene, støv samlet seg under møblene og gitaren ble ikke lenger spilt. Diagnosen var plutselig "klinisk alvorlig depresjon".
Hun brukte 16 uker på sykehuset nå. Utallige timer med terapi, daglig struktur, gruppediskusjoner. Formentlig var døden til en nær venn utløseren. Da ble moren, broren, belastningen i selskapet større. Kanskje det også er en genetisk tilhørighet. Men terapiene hjalp ikke mye. Depresjonene hadde manifestert seg. For lenge. Påstanden om sykepenger varer i 78 uker. Og etter det?
Anmelder: Kerngesund!
Sykeforsikringen sier at hun nå skal søke om arbeidsledighet. Men det var begynnelsen på bekymringene. På myndighetenes side sendes Julia til en taksator. Han er spesialist i kirurgi og sosialmedisin, undersøker hennes ryggrad, ledd, reflekser og forklarer til pasienten: "Jeg forstår ingenting om mentale forhold." Hun er sunn og kan angivelig jobbe mer enn 6 timer om dagen. Bare hennes tidligere arbeid kunne ikke fullføres. Men hvilken da?
Ansvarsbyrået vet det heller ikke. I stedet blir den behandlende psykiaterens nåværende sykefravær ignorert. Hun bør gi henne gjenværende kraft, den er terskel. Granskeren hadde skrevet: heltid, umiddelbart og helt!
Men det er umulig for Julia. Hun forteller arbeidstakerbyrået ansatt; "Jeg kan ikke gjøre det!" Julia's følgesvenn spør hvorfor det ikke kreves noen psykologisk rapport. Så det korte svaret: "Fordi vi allerede har en rapport."
Sysselsettingstilsynet stopper deretter tjenestene helt. Kundene, som de nye tyske myndighetene sier, er ikke lenger tilgjengelige for arbeidsmarkedet. Det riktige rådet burde vært å søke om midlertidig uførepensjon. I stedet sender arbeidsformidlingen Julia til arbeidssentret. Der skal hun søke om Hartz IV. Selv om Julia fortsatt ikke er tilgjengelig for arbeidsmarkedet, får hun nå mye mindre sosiale fordeler. Og arbeidsbyrået er "saken" gå en gang.
Julia pleide å ta på søknader for venner og slektninger. I dag klarer hun knapt å få panikk. I dag, uten hjelp, kan Julia neppe foreta noen telefonsamtaler eller fullføre applikasjoner. Selvfølgelig er dette også kjent i arbeidssentret, og derfor er tonen i notatet mye grovere: "Din formue på 24,175,28 overstiger det frie godtgjørelsen med 8550 euro. De har derfor ikke behov for hjelp og har ingen krav. Merk: Du må bruke dine eiendeler for å sikre ditt levebrød! "Ikke at Julia kjøper noe fint.
Tilbring alle besparelsene
Men hun er ikke i stand til å gjøre det. Siden september 2016 betaler Julia nå hele sitt liv fra sine siste besparelser. Selv helseforsikringen ønsker 169 euro ekstra. Pensjonsbidragene forlater dem. Hun går ikke for det, sparer seg god mat, lever bortgjemt. Fordi kontoen fortsetter å smelte, går panikk ut allerede: "Hvis jeg må gå til sykehuset nå, koster det 280 Euro ekstra betaling. Leien fortsetter. Det er ikke nok. "Flere og flere venner vender seg bort. Men det var også tidligere kolleger som hjalp henne til å forsvare seg mot myndighetene. DGBs juridiske beskyttelse er slått på. Dette saksøkt nå for sosialdomstolen. Men det kan ta til prosessen. Ikke sjelden opptil 2 år. Og til da?
Fordi myndighetene ikke gjenkjenner den alvorlige sykdommen, mister hun seg i Hartz-fabrikkene. Et system som gir kirurger rapporter når søkerne lider av en psykisk lidelse.
På forespørsel fra Berliner Zeitung sier arbeidsbyrån at kvinnen er sunn for myndigheten. "For oss er kvinnen frisk. Vi følger testimans vitnesbyrd. "En kirurg, ikke en psykiater. Men det interesserer ikke myndigheten. "Han er ikke bare en kirurg, men en konsulent, sosial lege i vår medisinske tjeneste. Vi sendte ikke kvinnen til tannlegen. Når jeg tar med en bil til TÜV, er det ingen forskjell mellom små biler og lastebiler. Etter TÜV må jeg stole på at bilen kjører. "Men: Granskeren selv hadde innrømmet at han ikke er ansvarlig for psykisk sykdom.
Myndighetens stilling er at oppfatningen kunne ha blitt stilt spørsmålstegn ved innhold. Men det gjorde det ikke. Selv om motsetning ikke var mulig, men innholdskorrigeringer allerede. Men du må også vite disse finessene. Hvorfor ble det ikke nevnt? "Det er ikke vår jobb. Vi kan ikke stille spørsmål til hver rapport. " Normalt gjelder den såkalte "sømløshetsregelen", § 145 SGB II. Deretter må den berørte personen betale arbeidsledighetstillegg inntil uførepensjonen er avgjort. Men det ble nektet. I stedet ble disse usynlige vurderingene opprettet.
Myndighetsvilje er ikke et isolert tilfelle
"Det faktum at syke mennesker kommer inn i situasjoner hvor sykdommen kommer til den bare eksistensangst i handlingen av kontorer, er dessverre ikke et isolert tilfelle. I min erfaring er redaktører av sosiale forsikringsselskaper vanligvis helt ukritiske om å godta vurderinger fra leger eller psykologer, selv om de ikke er plausible ved første øyekast. Dette har ofte blatante konsekvenser, sier advokat Elisabeth Hlawenka, som for Landesvereinigung selvhjelp Berlin e.V. mot Berliner Zeitung.
Julia R blir nå innkalt regelmessig av arbeidsstedet. Brev kommer alltid inn, og krever umiddelbar jobbsøking. For dette beviset bør gis. Mann er da truet med at ellers blir tjenestene avviklet. Hvilke prestasjoner ber Julia seg selv! Fordi hun skulle bruke opp alle pengene, at hun hadde reddet seg gjennom årene.
I denne terroren kan man lure på om Jobbsenteret og Sysselsettingsbyrået vurderer depresjon som en slags "smittsom sykdom". "Jeg vil bare bli behandlet som et menneske," sier Julia. Ingenting mer.