Diabetikere er mer sannsynlig å lide av depresjon

Betydelig økt risiko for depresjon hos diabetespasienter

For personer med diabetes er risikoen for å utvikle depresjon spesielt høy. Ifølge tysk diabetesforening (DDG) lider diabetikere av depresjon omtrent dobbelt så ofte som befolkningen i gjennomsnitt. "Depresjon hos pasienter med diabetes er et massivt og hittil undervurdert problem," sier professor Dr. Med. Baptist Gallwitz, tidligere president og pressekonsulent i DDG.

Av de ca. 6,5 millioner mennesker i Tyskland som har diabetes, ifølge DDG, er det anslått at 800.000 mennesker samtidig lider av en depresjon som krever behandling. Dermed er "depresjon hos personer med diabetes dobbelt så vanlig som i befolkningen," sier professor. Psykolog Bernd Kulzer, talsmann for arbeidsgruppen for diabetes og psykologi i den tyske diabetesforeningen (DDG). For de berørte, kan dette få fatale konsekvenser.

Diabetes stress utløser ofte depresjon

Diabetesrelatert stress, ifølge ekspertene, utløser ofte en medfølgende depresjon. Tross alt, "pasienter med diabetes må ta ansvar for sin terapi hver dag, holde øye med blodsukkernivåene, dose og ingest medisiner, og behandle tilbakeslag," forklarer prof. Kulzer. Dette kan være veldig stressende og deprimert, spesielt hvis det i tillegg til diabetes sykdommen finnes andre trykker i livet, opplever negative erfaringer som hypoglykemi eller sekundære sykdommer eller mennesker lite støtte til å håndtere diabetes.

Depresjon med en negativ effekt på diabetesbehandling

Virkningen av klinisk depresjon på helsepersonellens helse, ifølge DDG, kan være ekstremt vidtgående. Diabetebehandlingen vil bli betydelig truet av depressiv stemning. Ofte er pasientene ikke lenger i stand til å utføre de nødvendige blodsukkermålinger og injisere insulin. Som en konsekvens forverres den langsiktige blodsukkerverdien HbA1c. Uten en psykoterapeutisk behandling i slike tilfeller kan det ikke gjøres en vellykket diabetesbehandling.

Økt risiko for sekundær sykdom

Depresjonen fører også til direkte negative fysiske effekter i diabetes, som i den psykiske sykdommen via aktivering av hypofyse-binyrene er en økning i inflammatoriske prosesser på de store og små blodårene. "Dette fremmer i sin tur utviklingen av andre etterfølgere, som for eksempel nerver, øyne, føtter eller nyrer," forklarer prof. Kulzer. Følgene som et slag eller hjerteinfarkt er også ansvarlig for at dødelighetsrisikoen dobler hos personer med diabetes og depresjon. På samme måte spiller den økte selvmordsraten en rolle. «Vi må dessverre konkludere med at selvmordsrisiko er høyere enn hos deprimerte mennesker uten diabetes,» sier prof. Kulzer.

Vær oppmerksom på advarsler

Diabetikere bør snarest søke psykologisk hjelp med passende advarselsskilt, ifølge DDG. Det er spesielle psykologer her, men de som er berørt "kan også henvende seg til enhver psykoterapeut som er bosatt" Andrea Benecke, styret for det føderale psykoterapeutiske kammer (BPtK). Hittil er omtrent halvparten av all depresjon i diabetes ikke gjenkjent, legger prof. Kulzer til. "Diagnosen er altfor sjelden," sier eksperten. Advarslene bør derfor ikke overses. "Hvis terapien blir en byrde og koster mer energi enn før, er det et alarmsignal," understreker Kurz.

Psykoterapi tilbyr hjelp

Berørte diabetikere kan bli hjulpet med en spesiell psykoterapi, målet om en stabil psykisk tilstand ", noe som gjør det mulig å komme tilbake til en pålitelig selvbetjening av diabetes, som igjen uttrykker en stabil HbA1c-verdi," sa Dr. med. Andrea Benecke. Det er imidlertid en forutsetning at de berørte personene skal henvende seg til en psykolog eller psykoterapeut for passende advarselssignaler. (Fp)