Diabetikere hjelper med omprogrammerte hudceller
Stamcelleforskning: Ny terapi kan gjøre insulininjeksjoner unødvendige i fremtiden
02/10/2014
Amerikanske forskere har vært i stand til å omprogrammere hudceller i mus med en forenklet prosedyre for insulinproduserende celler i bukspyttkjertelen. Forskerne håper at en dag Diabetes Type 1 vil bli bevart på denne måten.
Hudceller omprogrammeres til insulinproducerende celler
Amerikanske forskere har brukt en forenklet prosedyre for å transformere hudceller i mus til insulinproducerende celler. Teamet ledet av Sheng Ding fra University of California, San Francisco, gikk forbi trinnet med å forynge cellene til pluripotente stamceller (som utgjør hver celletype), og derved unngås den tilknyttede tumorrisikoen. Forskerne håper at denne typen diabetes type 1 kan bli kurert en dag. De presenterte sitt arbeid for noen dager siden i journalen „Cellstamcelle“.
Rundt 300.000 tyskere med type 1 diabetes
Medfødt diabetes (type 1) er en autoimmun sykdom hvor kroppens immunsystem ved en inflammatorisk respons (insulitt) angriper insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen og ødelegger. Som et resultat, mer og mer insulinmangel, noe som fører til en manglende substrat i celler, økningen i blodsukkernivået, forsuring av blodet, vannet og tap av næringsstoffer og for hurtig vekttap inntreffer. Hvis personen ikke mottar noen behandling, kan et livstruende klinisk bilde utvikle seg, den ketoacidotiske koma. Årsaken til sykdommen er involvering av mange faktorer som er genetisk bestemt av miljøfaktorer. For tiden lider om 300.000 tyskere av type 1 diabetes.
Pasienter må injisere insulin gjennom hele levetiden
For å kontrollere blodsukkernivået, må de som rammes, vanligvis injisere insulin gjennom hele levetiden. Det ville derfor være mye bedre hvis pasientene selvstendig kunne produsere insulin igjen, med egne celler uten risiko for avvisningsreaksjon. Med en kjemisk cocktail Californian forskere har nå snevret i mus visse hud-celler (fibroblaster) ikke å pluripotent grunnleggende stadiet, men bare opp til et cellulært nivå, kan vokse fra de forskjellige organer, inkludert bukspyttkjertelen.
Modifiserte celler som brukes i diabetiske mus
I en uttalelse fra universitetet er første forfatter Ke Li sitert: „Med en annen kjemisk cocktail transformerte vi disse endoderm-lignende celler til celler som ligner tidlig pankreaslignende celler.“ Det ble også sagt: „Ved første ønsket vi å se om vi dette PPLCs (bukspyttkjertelen progenitor-lignende celler, bukspyttkjertelen progenitor-lignende celler) kan modnes inn i celler som reagerer som beta-cellene til kjemiske signaler og - fremfor alt - gjør insulin. Våre første forsøk på Petri-skålen viste at det fungerte.“ Forskerne brukte disse endrede cellene i et andre trinn i diabetiske mus. Ifølge Li dro glukosenivåene i dyrene etter en uke, og da forskerne tok tilbake cellene, steg blodsukkernivået igjen.
Prosedyren kan en dag tjene som terapi
Åtte uker etter transplantasjon viste studier at PPLCene produserte funksjonelle betaceller som produserte insulin. Forskerne mener at dette er et bevis på at en slik prosedyre i utgangspunktet kan fungere som en terapi. Heiko Lickert for Institute of Diabetes og Regeneration Undersøkelse av Helmholtz-Zentrum München fremgår at fremgangsmåten viser at man kan unngå de omprogrammering av fibroblaster inn i beta-celler indusert pluripotente stamceller og den tilhørende risiko for tumorer: „Forskerne går ikke helt tilbake til pluripotency, men bare til endoderm-lignende celler.“ Studien viser at den kan få fungerende beta celler, „Effektiviteten av beta-celledifferensiering er imidlertid lav - likevel“, så Lickert. The Institute of Diabetes og Regeneration Forskning ved Helmholtz Zentrum München deltar med åtte andre prosjektpartnere på den nylig lanserte europeiske forskningsprosjektet Humen, welchesdie utvinning av insulinproduserende betaceller fra stamceller til å drive virksomheten. (Ad)
Bilde: Jörg Brinckheger