EU-kommisjonen advarer om massivt økende antibiotikaresistens

I de siste årene har antibiotikaresistens økt over hele verden. Motstandsraten for bakterier til antibiotika øker også i EU. Ifølge helsepersonell må problemet løses raskt, da ellers mange behandlingsalternativer mangler.
Verdensomspennende økning i antibiotikaresistens
I årevis har helseeksperter advart om ytterligere økning i antibiotikaresistens. Så langt har imidlertid dette ikke stoppet ennå. Det har nylig blitt rapportert at bakteriestammer som er resistente mot akutt antibiotisk kolistin også har spredt seg i dette landet. Disse super bakteriene ble først oppdaget i Tyskland. I denne sammenheng hadde Federal Institute for Risk Assessment (BfR) advart mot "overførbarhet av et resistensgen i human og veterinærmedisin". Nyhetsbyrået APA rapporterer nå at bakteriell motstandsrate for antibiotika øker over hele EU. Dette er demonstrert av en ny rapport fra Det europeiske senter for sykdomskontroll (ECDC / Stockholm) og Den europeiske fødevaresikkerhetsmyndigheten (EFSA / Parma).

Antibiotisk motstand fortsetter å spre seg. Bilde: Syda Productions - fotolia

Motstandsrater på nesten 70 prosent
"Hvert år dør rundt 25.000 mennesker i EU fra bakterielle infeksjoner forårsaket av resistente bakterier. Men denne faren er ikke begrenset til Europa, men et globalt problem som krever globale løsninger, sier EUs helsepersonell Vytenis Andriukaitis. Som nevnt i APA-rapporten, er Campylobacter-bakterier - spesielt fra fjærfe, annet kjøtt og avledede produkter - de mest vanlige i EU for matbårne infeksjoner. For eksempel har i kyllingekyllinger motstandsraten til det bredspektrede antibiotika ciprofloxacin (en fluorokinolon) på nesten 70 prosent blitt observert. I prøver av mennesker ble funnet å være opptil 60 prosent mot resistente bakterier.

Manglende behandlingsmuligheter
Ifølge eksperter er Campylobacter-problemet relativt vanskelig å få tak i. Det er en vaksine mot Salmonella for dyr, men ennå ikke mot Campylobacter. I tillegg er Campylobacter et bakterie som naturlig forekommer i fjærfe i tarmen. Derfor vil bestråling eller sprøyting med en kloroppløsning være den eneste helt sikre løsningen. All innsats bør derfor gjøres for å undertrykke motstand, ellers kan behandlingsmuligheter mangle i tilfelle sykdommer.

Bare noen få alternativer
Motstandshastigheter på ca. 30 prosent til tetracykliner, sulfonamider og ampicillin ble funnet i salmonellose hos pasienter, rapporterte APA. Dette var lik for prøver fra fjærfe. Også multidrugsresistente salmonellabakterier var høye på omtrent en fjerdedel hos pasienter og opptil 30 prosent hos kyllinger og kalkuner. Som nevnt i begynnelsen, kunne resistansen av E. coli-bakterier til antibiotikakolistinet, som først ble oppdaget, være et problem i fremtiden. Skulle dette terapialternativet bli eliminert, ville det være få ellers effektive stoffer mot slike infeksjoner. Ifølge APA gjelder dette også for bakterier av salmonella og E. coli, som ikke lenger reagerer på tredje generasjon cefalosporiner og tidligere spesielt effektive karbapenemer. (Ad)