Gamle minner er glemt for nye minner

For nye minner blir de gamle bare glemt

03/17/2015

Menneskets minne kan være strenge ved å sortere fortiden. Hjernen undertrykker konkurrerende minner: Nye må gjøre plass for nye. Husker også triggere å glemme samtidig.

Hjernen undertrykker konkurrerende minner
Selv om det høres absurd i begynnelsen, har forskere vist i et eksperiment som husker også, får oss til å glemme. Som nyhetsbyrået dpa rapporterer, viste det at når folk husket noe konkret, glemte de lignende, i sammenhengen forstyrrende minner. De britiske forskerne rapporterer i tidsskriftet „Natur Neurovitenskap“, at hjernen aktivt undertrykker de konkurrerende minner. Så hjelper prosessen med å huske å forme hvilke aspekter av vår fortid som er tilgjengelige - og som ikke er det.

Utryddelse av minne
Som forskerne rundt Maria Wimber ved University of Birmingham skriver, synes å huske å være et dobbeltkantet sverd. Selv om eldre studier har vist at gjentatt minne stabiliserer minnet, har det også vært bevis på at husker også triggere glemmer. Eksperter mener at det sannsynligvis er en hemmende kontrollmekanisme som er ansvarlig for dette: Dette undertrykker minner som „rumpe i“, hvis du vil huske noe spesifikt. Denne undertrykkelsen førte gradvis til utryddelse av minne. Men hittil har ingen kunnet vise i hjernen hvordan denne inhiberingsmekanismen fungerer.

Link søkeord til bilder
For å forandre dette, forsket forskerne hjernen til sine fag med funksjonell magnetisk resonans imaging (fMRI). Med det kan aktive hjerneområder visualiseres, slik at man kan se hjernen nesten på jobb. For det første lærte studietakene å knytte bestemte søkeord med to forskjellige bilder, for eksempel ordet „sand“ med et bilde av Marylin Monroe og et bilde av en lue. Da skal fagene huske søkeordet til det første tilknyttede bildet de hadde lært. Forskerne antok at det andre bildet ville gripe inn som en forstyrrende faktor. Deltakerne deretter angav hver om de husket et ansikt eller et objekt. Fordi de to kategoriene leverte et annet signal i skanneren, var forskerne i stand til å avgjøre om fagene hadde kalt det riktige bildet.

Rundt tre fjerdedeler husker det riktige bildet
I 74 prosent av forsøkene husket fagene dataene i henhold til det riktige (første) bildet. Det er også rapportert at de ofte husker det andre bildet i tilfelle feil snarere enn et kontrollbilde. I løpet av forsøkene skjedde dette imidlertid mindre og sjeldnere. Som forskerne forklarer, antyder dette at det er en hemmende mekanisme som gradvis undertrykker de forstyrrende minner. Forskerne viste også i flere eksperimenter at hjerneaktiviteten knyttet til det andre bildet ble redusert i løpet av repetisjonene. Dermed glemte studiedeltakere det andre bildet jo mer fullstendig, desto sterkere var nedgangen. Videre er det en sammenheng mellom aktiviteten i hjernens prefrontale cortex og sletting av minne, som forskerne viste. Jo sterkere aktiviteten er, desto større faller den brennende ilden og jo mer glemmer. Allerede i tidligere arbeider hadde denne regionen vært knyttet til sletting av minner.

Å glemme kan være nyttig
„Folk tror vanligvis at glemme er noe passivt. Vår forskning viser at i stedet er de selv involvert i det de husker fra deres liv“, forklarer studieleder Michael Anderson fra MRC Cognition and Brain Science Unit i Cambridge, Storbritannia. „Tanken om at selve handlingen med å huske årsaker til å glemme er overraskende og kan fortelle oss mer om selektivt minne og selvtillit.“ Maria Wimber legger til: „Glemme regnes ofte som negativ, men det kan selvfølgelig være utrolig nyttig hvis du prøver å glemme et negativt minne.“ Disse inkluderer traumatiske erfaringer, som for eksempel vold eller seksuelt misbruk. „Så det er en mulighet til å bruke denne kunnskapen til å hjelpe folk“, så Wimber. (Ad)