Helse Dette er hovedårsakene til at fisken er veldig sunn
I en omfattende litteraturoversikt, analyseres de mer enn 50 studier på fiskekonsum og deres innvirkning på matvarerelaterte sykdommer og avslutter: En vanlig fiskekonsum - særlig fettrike fiske - kan redusere risikoen for dødelig hjerteinfarkt, iskemisk slag akkumulerende og dyslipidemi. Sistnevnte skyldes at vanlig fiskforbruk reduserer triglyseridkonsentrasjonen i blodet og øker HDL-kolesterolkonsentrasjonen.
Påvirkningen på hypertensjonen er for tiden ikke klar. For dette formål er det behov for ytterligere studier for å bevise mulige effekter. DGE anbefaler en til to porsjoner fisk per uke, inkludert 70 gram fettfisk som laks, makrell eller sild.
Delvis ansvarlig for disse positive effektene er trolig langkjedede n-3-fettsyrer eicosapentaensyre (EPA) og docosahexaensyre (DHA). Allerede resultatene av kunnskapsbasert DGE retningslinje "fettinntak og forebyggelse av utvalgte diettrelaterte sykdommer", illustrert som EPA og DHA reduserer konsentrasjonen av triglycerider i blodet er overbevisende bevis og risikoen for koronar hjertesykdom med sannsynlig bevis. Imidlertid ble den gunstige innflytelsen på triglyseridkonsentrasjonen i blodet observert bare med en tilførsel av n-3-fettsyrer, som ikke kan oppnås med dietten. Med sin siste utgave "Fiskforbruk og forebygging av utvalgte diettrelaterte sykdommer" viser DGE den direkte koblingen mellom en mat og den risikoreducerende effekten på ernæringsrelaterte sykdommer.
Fisk er ikke den samme fisken: Velg også fet fisk
Fiskearter som torsk, sei, hake, rødspette eller rødfisk er blant de fettfattige fiskene. De leverer mellom 280 mg og 840 mg EPA og DHA per 100 g fisk. På den annen side er laks, makrell og sild rik på langkjedede n-3-fettsyrer. 100 g sild gir nesten 3000 mg EPA og DHA. Ferskvannsfisk som ørret eller karpe har lignende nivåer av n-3-fettsyrer som lav salt saltvannsfisk. Tunfisk er også en god kilde til langkjedede n-3-fettsyrer. Men som sverdfisk, torsk, hvit fisk, gjedde eller hake, kan den bli forurenset med (metyl) kvikksølv. Når konsumeres en til to porsjoner i uken, oppveier helsemessige fordeler de negative effektene av eksponering for kvikksølv og andre forurensende stoffer. Imidlertid bør kvinner i svangerskap og amming begrense forbruket av disse fiskearter.
En til to fisk per uke
Basert på nåværende data er 250 mg EPA og DHA per dag tilstrekkelig for å forhindre koronar hjertesykdomsrelaterte dødsfall. Avhengig av hvilken type fisk som er valgt, kan denne mengden dekkes over en til to fiskemel ganger per uke, i henhold til DGE. Enten lav-fett eller fett-rike - i tillegg til ernæringsmessig viktige n-3-fettsyrer gir verdifull fisk, lett fordøyelig protein, selen og vitamin D. marin fisk er en viktig kilde for jod.
Også med hensyn til bærekraft er en til to porsjoner per uke akseptabelt. Disse kan være z. B. I hvert tilfelle deles en del av høyt fett (70 g) og fettfattig (150 g) fisk. Tyskerne spiser imidlertid mindre. Gjennomsnittlig inntak av fisk, fiskprodukter og skalldyr (unntatt retter basert på fisk / krepsdyr) er 105 g per uke for menn og 91 g per uke for kvinner, ifølge National Consumer Survey II. 16% spiser ikke fisk i det hele tatt.
Bærekraftig fisk - det fungerer!
Flere og flere fiskebestander er rammet av overfiske. DGE anbefaler når man kjøper fisk for å sikre en anerkjent bærekraftig opprinnelse. Et bevisst valg kan støtte et bærekraftig og miljøvennlig fiske. Hjelp med innkjøp tilbys av seler fra de ulike organisasjonene og foreningene, som MSC-seglen.
Langkjede n-3-fettsyrer gjør fisken noe spesielt
N-3-fettsyrer er også til stede i nøtter og oljefrø samt oljer laget av slike oljer som valnøttolje, rapsolje eller linolje; men ikke de langkjedede fettsyrene EPA og DHA. Disse finnes hovedsakelig i fettfisk. Spesielt langkjedede n-3-fettsyrer spiller også en viktig rolle i veksten og utviklingen av hjernen. De påvirker blodets flytegenskaper og dermed forhindrer forekomster i blodkarene. I tillegg danner de viktige strukturelle lipider i kroppen og påvirker muskelfunksjonen samt inflammatoriske og immunreaksjoner. (Pm)