Giftig eller ikke? Rowan bær med surt nydelse
Hvis du går gjennom marker og enger på høsten, kan du få øye på lyse røde rowanbær i hekker og underveis. De er ikke giftige, som ofte antas. Imidlertid bør de sterke viltfruer oppvarmes før de spiser for å konvertere den bitre parasinsyren til den godt tolererte sorbinsyren.
Rowan bær kan behandles til syltetøy, gelé, kompott, sirup, juice og likør. Bilde: To år gammel død: unpict - fotolia
De smaker også godt i bakverk og kaker. For en velsmakende saus blir fruktene gjennomvåt over natten i vann med et dråpe eddik. Deretter stamme, koker forsiktig med litt vann og passere gjennom en sigte. Hvis du vil, kan du blande den rowanske bæren med søtsmekkende frukter som epler, pommes frites eller pærer og krydre med kanel og kardemomme. Så kok i ytterligere 15 minutter og hell i glass.
De tørkede bærene kan også blandes med frukt- og urtete. En rowan chutney med løk, tomater, rød paprika og rosiner går bra med myk ost og vilt. Forresten er den friske frukten veldig sunn og inneholder mye C-vitamin (80-100 mg per 100 g bær), provitamin A, essensielle oljer, fibre som pektin og verdifulle fytokjemikalier. En moské av rowanberries bør hjelpe mot tap av appetitt og fordøyelsesbesvær. I tillegg er fruktene brukt i folkemedisin for forkjølelse, revmatisme og gikt.
Fjellasken (Sorbus aucuparia), som den rønne bæren faktisk kalles, tilhører rosefamilien og er utbredt i hele Europa. Det vokser fortrinnsvis på varme skogskanter, klare kutt og i hekker. På høsten bærer treet svært bittere, litt bittere bær, som er oransje-gul til korallrød. Fruktene kan bli funnet til slutten av oktober hvis de ikke tidligere er nibbled av fugler og små pattedyr. Derfor bør ikke høstes for sent. Med de første frostene smaker frukten søtere og mindre bitter, men inneholder også mindre vitamin C. Før bearbeiding blir vesken grundig vasket og plukket av brystene. Heike Kreutz, bzfe