Firefly enzymer gjør planter glød

Lysende planter og trær vil miste elektrisk lys i fremtiden?

Når det gjelder forskerne ved Massachusetts Institute of Technology (MIT), er svaret ja. MIT-forskerne har gjort et betydelig første skritt mot å realisere denne visjonen. De var i stand til å implantere spesielle lysende nanopartikler i bladene av ekte vannkreft. Anlegget ga da nok lys til å lese en bok i fire timer. MIT-forskerne mener det er mulig å optimalisere denne prosessen slik at planter kan belyser en arbeidsplass for en hel dag.

Planter som gulvlampe

Ifølge Michael Strano, professor i kjemi ved MIT, er visjonen om dette prosjektet å utvikle en plante som tar på seg oppgaven med en bordlampe - og dette helt uten strøm. Lyset leveres kun ut fra den energi som anlegget produserer gjennom stoffskiftet. Andre fremtidige visjoner inkluderer bløt rombelysning og til og med glødende trær som kan fungere som gatebelysning. I fremtiden kan planter ta på seg flere og flere funksjoner for hvilket elektrisk lys for tiden brukes. Det ville gi et enormt bidrag til miljøvern, da rundt 20 prosent av verdens strøm er brukt til belysning.

Kan streetlamps erstattes av glødende trær i fremtiden? Første lysplanter er allerede utviklet av forskere. (Bilde: Haz / fotolia.com)

Planter er de bedre lamper

"Planter kan helbrede skade selv, de genererer egen energi og er allerede tilpasset miljøet. På den annen side må tekniske enheter leveres med strøm, tekniske feil gjør dem ubrukelige eller krever reparasjon. I tillegg må de beskyttes mot værets påvirkning, forklarer professor Strano.

Hvordan fungerer de glødende plantene??

MIT-forskerne har brukt enzymer fra luciferase-familien til å utvikle de glødende plantene. De samme enzymer gir også glødorms glød. Enzymet forårsaker luciferinmolekyler å begynne å glø. MIT-forskerne genererte nanopartikler som blant annet inneholdt luciferin og blandte disse partiklene med en væske. Anlegget er nedsenket i denne væsken, og under trykk settes nanopartiklene i bladcellene og tillater belysningen. En integrert inhibitor kan slå av lysene igjen. I fremtiden vil forskerne optimere anlegget på en slik måte at belysningen reagerer på ytre påvirkninger og for eksempel slukker seg når dagslyset er lyst nok. (Fp)