Peer press allerede i barnehagen

Barn er allerede i barnehagealderen i samsvar med flertallet

10/26/2011

Barnehagebarn er gjenstand for peer press, ifølge en studie fra Max Planck Institute for Evolutionary Anthropology. Selv om barn faktisk trenger å vite bedre, er de enige med flertallet av andre. Peer press blir spesielt klart når barn må offentliggjøre sin stilling i en runde.

Overensstemmende oppførsel i gruppen
Barn oppfører seg konsistent innenfor en gruppe fra fire år. Hvem som foreldre har sin datter eller sønn stædig og selvbestemt, for eksempel i valget av daglige klær eller om kvelden når han børstet tennene opplevd opprørsk, vil han nesten ikke tro hvordan „justerte“ og „kompatibel“ hennes små beveger seg ofte innenfor en større gruppe. Tilsynelatende er presentasjonen i en større gruppe for barns sosiale stoff høyere enn oppførselen mot pålitelige og pålitelige foreldre. Dette ble demonstrert av en nylig presentert studie av Daniel Haun og Michael Tomasello fra Max Planck-instituttet for evolusjonær antropologi i Leipzig (Child Development). I løpet av et klassisk etterlevelseeksperiment med 96 barn, i en alder av fire, syntes barn å bøye seg til gruppedynamisk trykk. Dette gjelder selv om de faktisk trenger å vite bedre i øyeblikket av konformistisk oppførsel.

Eksperimenter med bildebøker og familieoppgaver
I løpet av det første studiet ble barna, som var delt inn i grupper, presentert med tilsynelatende identiske bildebøker med 30 dobbeltsider. Gruppestørrelsen var en rekke fire barn. Dyrefamilier ble avbildet på venstre side av boken. På høyre side var hvert medlem av familien. Barnene hadde til oppgave å tilordne hver av dyrene til familien, så mor, far, barn.

Den fireårige ble fortalt at alle bøkene har samme struktur og bilder. Forskerne hadde imidlertid bare innsett det samme arrangementet for tre bøker. Den fjerde bildeboken viste et annet bilde på hver av de høyre sidene. Derfor måtte barna komme inn i den felles evalueringen i den generelle gruppen i en innholdsrik motsetning. I spørsmålet og svaret i gruppen fulgte barna, selv om de visste bedre, i de fleste tilfeller flertallet av barna. Av totalt 24 barn med de forberedte bøkene fulgte 18 barn i de fleste tilfeller flertallet, motsette seg egne erfaringer.

For å sikre det første resultatet, tok forskerne et annet eksperimentelt oppsett. I forsøket undersøkte de hvordan denne konformistiske oppførselen utløses. Nå skal de små fagene oppsøke den riktige løsningen høyt eller vise løsningen på venstre side av boken litt mer begrenset og trykk på det rette familiemedlemmet. Barnehage rommet var så utstyrt at bare studieleder kunne se showet, men ikke de andre barna i rommet. I denne strukturen viste en tur av hendelser. Av de 18 minoritetsbarnene fulgte 12 barn flertallet da de måtte recitere resultatet i gruppen. Hvis barna viste resultatet med bare en finger, var det bare åtte barn igjen, selv om de andre tre snakket og sa noe annet. Forskningsgruppen vurdert dette resultatet som et bevis på hvor mye sosialt trykk som fungerer når en egen mening må bli verbalisert.

Opinjonsdynamikken fungerer også med voksne
Det sosial-psykologiske forsøket er ikke det første innen dette feltet. Allikevel hadde psykologen Salomon Asch utforsket dette fenomenet i et lignende eksperimentelt oppsett av adferd hos voksne. I studien spurte sosialpsykologen fagene til å godta vurderingen av tidligere instruerte deltakere. Det var en rekke personer som satt på et konferansebord. En testperson måtte gå inn i rommet etterpå. Dette var i troen på at alle andre deltakere ikke ble instruert og også delta i eksperimentet, som er objektive. I sannhet var alle privilegert, bortsett fra den eneste personen som kom inn i rommet ekstra. På en skjerm ble gruppen vist en linje. I tillegg til denne referanselinjen ble det vist tre linjer. Nå var det oppgaver for alle personer å anslå hvilken linje av de tre som er omtrent samme lengde som referanselinjen. De initierte personer indikerte at en linje som åpenbart ikke var i samme lengde, korresponderte med lengden på referanselinjen. Et flertall av ikke-dedikerte studiedeltakere delte flertallets mening, selv om det var åpenbart at linjen ikke var like stor. Dette viser hvordan i hverdagslivet blir en dominerende flertallsperspektiv et faktum, selv om det antas at faktuelle ting er feil. (Sb)

Bilde: Stephanie Hofschlaeger