Hjerneaktivitet indikerer risikotaking

Hjerneaktivitet indikerer risikoappetitt

05/02/2014

Omtrent tre prosent av den menneskelige hjernen er kroppsvekten, og med sine ca. 100 milliarder nerveceller bruker den omtrent 15 prosent av de totale energibehovene. Det er virkelig evolusjonens mesterverk og langt fra uutforsket.

Aldri før har folk vært i stand til å bestemme seg så mye som de gjør i dag. Filosofer og forskere har i lengre tid spurt om hva som akkurat påvirker vår risikoadferd og hvorfor i noen situasjoner tar vi større risiko enn vi ellers ville. Forskere ved University of Texas i Austin kan ha kommet et skritt nærmere å svare på det spørsmålet. I en studie i tidsskriftet „Proccedings av National Academy of Science“ (PNAS), forklarer forskerne at visse områder er mer aktive når de tar mer risikofylte beslutninger.

Tallrike studier i det siste hadde allerede undersøkt samspillet mellom hjernegrupper og beslutningsprosesser. Av spesiell interesse var spørsmålet om aktiviteten i enkelte områder av hjernen ville forutsi beslutningen som ble gjort. Tidligere studier har vist at visse regioner i den menneskelige hjernen bidrar til å evaluere ulike valg, dvs. er ansvarlige for evnen til å reflektere.

For den aktuelle studien undersøkte forskerne rundt Sarah Helfinstein 108 menn og kvinner mellom 21 og 50 år med en funksjonell magnetisk resonanstomografi (fMRI) og registrerte hjernens aktivitet under en spesiell test. Det var i forskernes interesse hvordan risikoen atferd i hjernen kan demonstreres.

Fortsett å pumpe eller stoppe?
Tidligere studier har vist at personer som har gjort risikable valg i BART-testen, er mer villige til å ta risiko i virkeligheten. De røkt vanligvis, tok flere stoffer, hadde mer utsatt sex oftere, og hadde også en risikere kjørestil.

Under forsøket pumpet deltakerne i gjennomsnitt 18 ballonger, stoppet elleve ganger i tide for utbrudd. De registrerte dataene viste forskerne hvilke hjernegrupper som var aktive før de besluttet å stoppe, og hvilke som pumper mer luft i beslutningen.

72 prosent av avgjørelsene kan forventes
Ved hjelp av en algoritme kan dataene filtreres. Forskerne var i stand til å riktig forutse nesten 72 prosent av de avgjørelsene som ble gjort basert på aktivitetsmønsteret i hjernen. Imidlertid er mange hjernegrupper involvert i beslutningen om å oppføre seg på en risikotakende måte, ifølge forskerne. I tillegg til øya cortex er startum, talamus og parietallober også mer aktive enn vanlig. Uansett om annen oppførsel kan forutses ved å registrere hjernevirksomhet i fremtiden, er en interessant idé og kunne gi materiale til mange dystopier. (Fr)