Dele:
Individuell behandling forbedrer sjansene for utvinning i kreft i bukspyttkjertelen
Skuespiller Patrick Swayze, opera sanger Luciano Pavarotti og Apple grunnlegger Steve Jobs: De alle bidro til kreft i bukspyttkjertelen. Hvert år dør rundt 330 000 mennesker over hele verden av denne svulstsykdommen. En individuell terapi kan forbedre sjansene for utvinning.
Bukspyttkjertel kreft i utgangspunktet uten ubehag
Rundt 330.000 menn og kvinner over hele verden dør av kreft i bukspyttkjertelen hvert år. Også i Tyskland blir flere og flere tilfeller av kreft i bukspyttkjertelen registrert. Om 16.600 mennesker dør hvert år fra denne svulsten i Tyskland. Siden kreft i bukspyttkjertelen vanligvis er asymptomatisk i begynnelsen, blir det ofte diagnostisert sent. Når de klassiske symptomene som gulsott, magesmerter, tap av appetitt, undervekt, kvalme og oppkast forekommer, kan det i mange tilfeller ikke oppnås noen suksess. Ifølge diagnosen overlever fem prosent av de berørte de neste fem årene. Nylig rapporterte forskere fra Storbritannia at i fremtiden kan kreft i bukspyttkjertelen diagnostiseres med en urintest. Forskerne, som allerede har oppnådd gode resultater, sa at en tidligere diagnose kunne forbedre de nåværende svært dårlige sjansene for utvinning betydelig.
Ved kreft i bukspyttkjertelen kan sjansene for utvinning bli betydelig forbedret ved en individuell behandling. (Bilde: Henrie / fotolia.com) Øverste senter i tysk kreftforening
Den bukspyttkjertelen på Universitetssykehuset Düsseldorf (UKD) rapporterer i en pressemelding om en forbedring i behandlingsalternativene. Det onkologiske sentrum for ekspertise i tysk kreftforening spesialiserer seg på diagnostisering og behandling av denne kreften. "Ingen pasient og ingen pasient er gitt opp her," sa Univ.-Prof. Dr. Wolfram Trudo Knoefel, direktør for kirurgisk klinikk ved UKD. "I dag blir kreftpasienter ikke lenger behandlet i et enkelt kompetanseområde, men mottar multi-trinns behandling gjennom ulike avdelinger som er skreddersydd for tilstanden deres. Alle tilgjengelige behandlingsmuligheter, for eksempel kirurgi, immunterapi eller kjemoterapi, utnyttes effektivt. "
Etter diagnosen følger ofte en operasjon
Til dette formål arbeider ulike institutter i klinikken tett sammen. "For diagnose av kreft i bukspyttkjertelen er ultralyd, computertomografi og magnetisk resonansbilleddannelse, men også den såkalte oral endoskopisk ultrasonografi viktig" sa professor. Dr. Dieter Häussinger, direktør ved Institutt for gastroenterologi, hepatologi og infeksiologi ved UKD. "I oral endosonografi utføres en ultralyd av bukspyttkjertelen via en gastroskopi." De neste trinnene er så ofte kirurgi og kjemoterapi.
Kjemoterapi før operasjonen
Ifølge eksperter, kirurgisk behandling dersom en svulst er klassifisert som "ikke lenger er opererbar" ansees å være særlig utfordrende, slik at hvis, for eksempel, for stor til å være fullstendig fjernet eller hvor det allerede har metastasert. Deretter kan en såkalt neoadjuvant kjemoterapi være nyttig i preoperasjonen kjemoterapi administreres, som har potensial til å redusere størrelsen på svulsten og så fortsatt å tillate kirurgi. "For rundt åtte år siden, på vårt tverrfaglige bukspyttkjertelsesenter, begynte vi å gi neoadjuvant kjemoterapi til pasienter med bukspyttkjertelskreft og levermetastaser. Noen pasienter reagerte godt og gikk så vel som en vellykket operasjon, forklarte prof. Knoefel. Forskere ved Universitetssykehuset i Hamburg-Eppendorf (UKE) rapporterte om en slik terapi for kreft i bukspyttkjertelen hvor bestråling og kjemoterapi finner sted før kirurgi.
Anbefalinger for individuell behandling
Som forskerne fra Dusseldorf forklarte, utvikler enkelte pasienter tilbakefall og metastaser til tross for vellykket operasjon. Dette fenomenet, fokuserer sin forskning: "Vår tolkning er at individuelle celler løsner fra svulsten og benmarg, overleve i blodsirkulasjonen eller lymfeknuter og vokse etter en viss tid til tumor flokker," sier professor Knoefel. Siden antallet av disse sirkulerende svulstceller i blodet er svært lav, beriker de forskerne for senere å detektere og karakterisere dem ved molekylærbiologiske metoder. Dette er ment å identifisere høyrisikopasienter på et tidlig stadium. Dette betyr igjen at de kan bli tilbudt en optimalisert terapi. Düsseldorf handler ikke bare om kreft i bukspyttkjertelen. "For alle typer svulstsykdommer har vi spesialister som jobber tett sammen," sa prof. Knoefel. I tillegg har University Cancer Center (UTZ) en tumorbank (biomaterialbank), som danner utgangspunkt for videre forskning. Legene forsker på molekylære diagnostiske metoder som tillater på grunnlag av DNA-sekvensering å oppdage de genetiske mutasjonene som muligens finnes i en svulst. Fra resultatene kan de få anbefalinger om personlig og individuell behandling. (Ad)