Sykebeløpet fortsatte selv til tross for legefeil i sykefravær

BSG: Forsikrede må være i tide for uføre ​​til arbeidsgiver
Kassel (jur). Hvis en lege feilmeldt en pasient for sent at han fortsatt ikke kan jobbe, kan helseforsikringsfondet ikke bare avbryte sykepenger. Hvis deaktivert forsikret "alt i sin makt" gjort slik at ingen tid gap mellom den første og påfølgende sykefravær oppstår en feil av legen bør ikke være på bekostning hans, hersket på torsdag, 11 mai 2017, Federal Social Court (BSG ) i Kassel (As.: B 3 KR 22/15 R). I et slikt eksepsjonelt tilfelle vil helseforsikringen fortsette å betale sykepenger.

Hvert år mottar flere hundre tusen ansatte sykepenger. Dette utbetales av helseforsikringsselskapene dersom den forsikrede var sykeorlov i mer enn seks uker. Selv om den syke forsikrede blir avskediget, fortsetter retten til sykepenger for den samme sykdommen i opptil 78 uker.

Hvis den feilbehandlede behandlingen ikke har noen konsekvenser for pasienten, er dette juridisk irrelevant. (Bilde: Zerbor / fotolia.com)

Forutsetningen for dette er at det ikke er tidsforskjeller mellom første sykefravær og oppfølgingsbevis. Inntil 22. juli 2015 ga loven til grunn at arbeidslivets uførhet før utløpet av den første sykefraværet måtte sertifiseres for neste periode. Hvis den forsikrede kom bare en dag etter utløpet og derfor for sent til legen, var sykepengeretten tapt.

Lovgiveren forbedret loven. Nå er det mulig at det fornyte arbeidsbeviset utstedes en arbeidsdag etter utløpet av forrige sykefravær uten å miste sykepengeretten. Likevel fører forsinkelser utover dette også til et tap av kontantbalansen.

I det tilfellet som nå ble bestemt, var saksøker fra Eifel-regionen fortsatt underlagt den tidligere forskriften. Kvinnen lider av depresjon. Hennes arbeidsgiver hadde sagt opp henne. Da hennes krav ble utelatt fra sin arbeidsgiver sykmeldte etter seks uker, fikk hun fra Handelskrankenkasse grunn av deres sertifisert av en lege funksjonshemming sykepenger.

På slutten av sykefraværet krevde hun et oppfølgingsbevis fra hennes familielege. Kvinnen, som fortsatt lider av depresjon, påpekte at det ikke skulle være tidskløft mellom første og oppfølgingsattest. Ellers ville hun miste sin sykepengerett.

Familielegen har feilaktig ikke trodd at dette var nødvendig. En dag senere gikk hun til spesialistlæren uansett, hvem kunne da ta henne syke igjen.

Men dette var akkurat en dag sent, i henhold til de tidligere reglene. Siden kvinnen ikke mottok sertifikatet om fornyet uførhet for arbeid i rett tid, nektet hennes helseforsikring å fortsette sin sygedagpenge.

Den forsikrede flyttet til retten. Hun hadde gjort representasjoner til sin familie lege i god tid, og hun hadde fortsatt å være syk. Det burde ikke skyldes henne at hennes familie lege ikke skrev henne av ennå. Hennes lege bemerket selv i notatene at hun fortsatt var syk. Legen er også en kontant lege og står dermed i "lovsystemet" av helseforsikring. Derfor er den medisinske feilen også tilskrivbar helseforsikringen. Hun må fortsette å betale sykepenger.

BSG ga kvinnen akkurat nå. I følge lovbestemmelsene bør det i prinsippet ikke være noe tidsgap mellom den enkelte sykefravær. I et slikt tilfelle går sykefradragskravet tapt. Dette hadde også vært den første BSG Senatet nylig på 16 desember 2014 besluttet (Az. B 1 KR 31/14, B 1 KR 35/14 og B 1 KR 37/14, JurAgentur melding fra Urteilstag).

På den tiden hadde imidlertid dommerne i Kassel også sett unntak. Hvis familielegen ikke har anerkjent en medisinsk uføre ​​feil og ikke har utstedt tilsvarende sykefravær, kan han i utgangspunktet fortsatt ha sykepenger. I et slikt tilfelle har forsikrede imidlertid det problemet at deres uførhet til å jobbe har ennå ikke blitt dokumentert.

Et krav for fortsatt utbetaling av sykepenger kan gjøres, men også når legeattesten var for sent eller ikke utstedt for ikke-medisinske årsaker, har nå bestemt seg for tredje BSG Senatet. Dette er tilfellet her.

Kvinnen var ubestridt fortsatt syk. Hun hadde rapportert i tide til sin lege for et oppfølgingssertifikat. Hun pekte selv på at det ikke skulle være noe tidsgap mellom sykefraværet. Hun gjorde alt hun kunne for å få henne sygedagpenge.

Feilen til legen bør derfor ikke være på egen bekostning. Dette er også nødvendig for likestilling. Dersom det på grunn av en medisinsk feil hos legen, er fravær av arbeid senere sertifisert og sykepenger betalt, må dette også gjelde for ikke-medisinske grunner.

Men selv legen var ikke egentlig en fortalelse. Selv om loven tydelig fastsetter at det ikke kan oppstå tidsforskjeller mellom den enkelte sykefravær. Derimot fastsetter de underordnede retningslinjene fra Federal Joint Committee of Physicians, Clinics og Health Insurance Funds at legen kan utstede et sykefraværsbrev syv dager med tilbakevirkende kraft.

Legen er da ikke å klandre at han har disse retningslinjene og ikke loven i sikte. Helseforsikringene var klar over de ulike retningslinjene, fordi de hadde vært involvert i utformingen. Det ville derfor være ulovlig dersom forsikrede har gjort alt riktig, vil kupongene i henhold til loven undertrykke sykepenger. FLE / MWO