Helseforsikringsselskaper vil begrense ytterligere fordeler

Helseforsikringsselskaper vil begrense ytterligere pindsvinet fordeler

22.09.2011

De lovbestemte helseforsikringsfondene ønsker å begrense de ekstra fordelene for polikliniske spesialister og spesialister i fremtiden. Disse er såkalte „Individuelle helsetjenester (IGEL)“, dvs. diagnostiske og helsetjenester som ikke er oppført i listen over fordeler av midlene. Pasienter må betale spesiell diagnostikk ut av egen lomme. En faktisk fordel er ofte ikke bevist.

Oftere blir pasientene spurt av behandlingslegen dersom de ønsker å bruke et hedgehog-tilbud. Slike ytterligere fordeler har økt raskt de siste årene. En studie av AOKs vitenskapelige institutt (WidO) konkluderte med at allerede hver fjerde pasient i Tyskland allerede har benyttet seg av et medisinsk helse supplement. Mens andelen var 9 prosent i 2001, har den nå steget til 28,3 prosent i dag. Det er diskutabelt om helsetjenester som selges, er til og med nyttige og nødvendige fra et medisinsk synspunkt.

Gernot Kiefer, styremedlem i paraplyforeningen av lovbestemt helseforsikring, kritiserte det økende antallet. Fordi med pinnsvinet tilbyr „Det handler primært om salg og fortjeneste av leger og ikke medisinsk hjelp til de syke“, som han minnet om i Berliner Zeitung. Etter hans syn er individuelle helsetjenester i flertallet „ubrukelig og derfor overflødig“.

Katrin G. fra Stendal, fire måneder gravid, rapporterer om hennes siste screeningavtale med hennes gynekolog. Etter den første ultralydsundersøkelsen sa gynekologen at hun måtte betale for den ekstra babyens ultralyd ved neste regelmessige kontroll fordi helsetjenesteret bare tok et visst antall kontroller. „Selvfølgelig vil jeg sørge for alt er bra med barnet mitt“. Så Katrin G. betalte pinnsvinet. Men hvor mye ultralyd er virkelig nødvendig? Helseforsikringsselskapene sier at bare totalt tre ultralyd må utføres. Den diagnostiske ytelsen til ultralydundersøkelsen bør ikke overskrides. Svært få endringer kan tydelig oppdages under rutineundersøkelsen. Men det er frykten som får mange forventende mødre til å utføre ytterligere lyskontrolleringer mot et gebyr.

Helseforsikringsselskaper krever 24-timers perioder for samtykke med pinnsvinstilbud
„Det motsetter det medisinske ethos å anklage syke mennesker av tvilsomme tjenester“, kritisert furu. Endelig må en bar være avansert. Kassenverband krever at pasienten er en døgn „samtykke embargo“ forbli. Først da bør undersøkelsen bli utført. Men hvis en pasient spør sin lege spesifikt for en ønsket ytelse, bør fristen ikke gjelde. Leger skal også informere den forsikrede i detalj om fordeler og ulemper samt alternative behandlinger. For å underbygge dette må det i fremtiden være en behandlingskontrakt, ifølge Kassenspitzenverband. Gernot Kiefer oppfordret den føderale regjeringen til å inkludere lovforslagene for å styrke pasientrettighetene.

Den sorte og gule regjeringen har ikke kommentert dette. Det er fortsatt tvilsomt om endringsforespørslene finner et sted i lovgivningsprosessen. Fordi det handler om mye penger: Siden 2005 har omsetningen av pindsvinstjenester økt med 50 prosent til 1,5 milliarder euro årlig. Ultralydsskanning (20 prosent) og glaukom screening (16 prosent) ble oftest solgt. I tillegg til diagnostikk, men også ikke-refunderbare legemidler, ble legemidler og hjelpemidler til 11 prosent blodprøver og laboratorietjenester solgt til helseforsikringspatienter. (Sb)

Les om:
Leger selger flere og flere fordeler
Leger som selgere av tilleggstjenester
Doktoravtaler: Kontantpasienter er dårlige
Knapt nyttige tilleggstjenester hos legen

Bilde: Paul Golla