Støy i desibel når lyden gjør deg syk

Støy i desibel: Når støy representerer en helserisiko

03/10/2015

Vær det på jobb, i skolen eller på gata: Støy er nesten overalt. Støy er ikke bare irriterende, men skader også helsen. For stor eksponering for støy er for eksempel forbundet med økt risiko for høyt blodtrykk, hjerteinfarkt eller hjerneslag. Derfor er det godt å vite hvilke volumer som er farlige.

Støy kan skade helsen din
Krasj skader helsen. Støy forårsaker hodepine, nervøsitet, indre rastløshet og stress. For eksempel har studier fra Federal Environmental Agency vist at sterk lyd øker frigivelsen av stresshormonadrenalin, rapporterer nyhetsbyrået dpa. Resultatet av dette kan være høyt blodtrykk og hjerteinfarkt. Eksperter anbefaler deg å unngå støy så mye som mulig og å slappe av for å unngå støystress. En oversikt viser hvilke volumer som er farlige:

Konsentrasjonsproblemer og økt kardiovaskulær risiko
Allerede 40 desibel (dB), for eksempel ved å hviske, forstyrrer søvnen. Og med 60 dB, for eksempel når du flyr over en trafikkmaskin på 1500 meter høyde, en samtale eller stille radio, blir konsentrasjonen forstyrret og forårsaket begynnende stressreaksjoner. 80 dB, som tilsvarer støynivået fra jetmotoren med en startstråle 300 meter unna, støynivået på en hovedvei, i et klasserom eller i kirkebells 200 meter unna, gir økt kardiovaskulær risiko ved kontinuerlig belastning.

Fare for ørene
100 dB, som i en støyende fabrikk, fra en sirkelsag eller en jackhammer kan forårsake hørselsskader etter år med stress i henhold til dpa-rapporten. Ørepine kan skyldes 120 dB som i en supersonisk sprengning av et fly på 100 meter høyde, ved en rockekonsert, ved siden av en sirene eller en vuvuzela. 140 dB, som tilsvarer startstøy fra et fly 40 meter unna eller en fløyte, gjør hørselsskade mulig etter kort tid. Og 160 dB, som ved et rifleskudd nær munnen, kan føre til hørselsskade selv etter en enkelt handling.

Yoga mot støy stress
Eksperter peker ofte på at stressavlastningsteknikker, for eksempel yoga eller autogen trening, kan bidra til å takle belastningen. For eksempel rådet Björn Husmann fra det tyske samfunnet for avslappingsprosedyrer (DG-E) i fjor at slike avslappeteknikker bør praktiseres selv før akutte stressperioder, siden de da ville være mest effektive. Alle som utfører slike øvelser regelmessig, vil ikke la forstyrrende lyder komme så nært til dem. (Ad)