Mani-gen som er ansvarlig for bipolar lidelse

Gene identifisert som årsak til mani

03/09/2012

Såkalte bipolare lidelser, også referert til som mani, er signifikant betinget av et bestemt gen. Forskere ved Universitetet i Bonn og Det sentrale institutt for psykisk helse i Mannheim kom til denne konklusjonen i en felles studie publisert i tidsskriftet "The American Journal of Psychiatry".

Manisk depresjon: "Himmelhøy eller dødelig trist"
Himmelsk oppriktig eller distressed til døden. Den mani gen "nkan" er ansvarlig, ifølge forskerne ved Universitetet i Bonn og Central Institute of Mental Health på molekylnivå for de euforiske faser av pasienter med bipolar lidelse. Forskere har lykkes i å dechifisere hvordan genet NCAN fører til maniske symptomer i bipolar lidelse.

Som forskerne rapporterer, går folk med bipolar lidelse gjennom en konstant løype av følelser. "I perioder med depresjon lider de fra svært nedstemthet, redusert kjøring og ofte med selvmordstanker", mens i "maniske episoder rastløshet, eufori og delusions of grandeur" er typiske trekk, utgivelsen av Universitetet i Bonn. Professor Dr. Andreas Zimmer, direktør ved Institutt for molekylærpsykiatri, og professor Markus M. Nöthen, direktør for Institutt for human genetikk, hadde i den nåværende pressemeldingen det vellykkede samarbeidet med eksperterne rundt Prof. Dr. med. Marcella Rietschel fra Central Institute for Mental Health i Mannheim stresset. Sammen var forskerne i stand i sin omfattende studie for å demonstrere "hvordan nkan genet er involvert i utviklingen av mani." Selv om, ifølge professor Nöthen var tidligere kjent som "the nkan genet betydelig påvirket utviklingen av bipolar Forstyrrelse ", men det funksjonelle forholdet har vært uklart.

Mekanismen til mania-genet er dekryptert
For å dechifere virkemekanismen til mania-genet, evaluerte forskerne de genetiske data og tilhørende symptombeskrivelser av 1.218 pasienter med bipolar lidelse. Basert på dataene som ble oppnådd, var forskerne i stand til å undersøke hvilke symptomer på bipolar lidelse som er spesielt nært relatert til NCAN-genet. Det har blitt vist at "NCAN-genet er veldig nært og spesifikt korrelert med maniske symptomer," forklarte prof. Rietschel. Eksperten fra Central Institute of Mental Health konkluderer med at genet er ansvarlig bare for de maniske episodene av sykdommen - men ikke for de depressive. Resultatene fra pasientdataene ble undersøkt av Prof. Zimmer og kolleger i eksperimenter med såkalte knockout-mus, der NCAN-genet ble slått av. Også her viste det sig at disse dyrene ikke viser depressiv oppførsel, men maniske symptomer, forklarte prof. Zimmer.

For eksempel, ifølge eksperten, var knockout-musene signifikant mer aktive enn kontrollgruppen og viste større vilje til å ta risiko. I tillegg viste de ofte overdreven overbærenhet i sukkeroppløsningen som ble tilbudt dem av forskerne, noe som tyder på overdreven eller feilaktig belønning. Sammenliknende oppførsel er også kjent av folk som ofte overforbruk og ofte bruker stoffer i maniske faser, ifølge Bonn University Communication.

I det videre forsøket administrerte forskerne det maniske knockoutmus lithium, som brukes i mennesker som en standardbehandling for behandling av bipolare lidelser. "Litiumdosen fullstendig undertrykte dyrs hyperaktivitet," forklarte prof. Zimmer. Forsøkene har vist at i litium er reaksjonene hos mennesker og mus praktisk talt identiske med NCAN-genet, så forskerne konkluderte. "Vi ble overrasket over hvor sterke funnene i musene og pasientene er enige," sa prof. Nöthen. Dette er sjelden tilfellet i denne klarheten. Forskerne håper nå på nye tilnærminger til terapi.

Det hadde allerede vært kjent fra tidligere studier at en utviklingsforstyrrelse i hjernen oppstår når NCAN-genet er slått av og dermed forhindrer dannelsen av proteinet "Neurocan". Nå blir det stadig tydeligere at "som en følge av denne molekylære lidelsen, manifesterer maniske symptomer seg senere," sa prof. Zimmer. Oppdagelsen av den molekylære virkningsmekanismen kan muligens bidra til utvikling av nye stoffer. I tillegg spiller arvelige komponenter og psykososiale miljøforhold en viktig rolle i utviklingen av sykdommen, som også bør tas i betraktning i sammenheng med terapi. (Fp)

Les om:
Depresjon behandles for sjelden
Ikke nekte depressiv frykt og snakk i liten snakk
Industriefettes fremmer depresjon