Menneskelig hjerne får minner ekstremt raskt
Den menneskelige hjernen konfronteres med utallige detaljer hver dag. Mange av de sensoriske inntrykkene forblir "lagret". Forskere har nå funnet at tilgang til slike minner er mye raskere enn tidligere antatt. Hjernen trenger bare et par hundre millisekunder.
Hjerne er raskere enn forventet
Den menneskelige hjerne er ofte referert til som et biologisk mirakel. Selv etter mange tiår kan du likevel huske erfaringer fra lang tid siden. Forskere har nå funnet at hjernen har minner om sine erfaringer mye raskere enn tidligere antatt. Ifølge en rapport fra nyhetsbyrået dpa rapporterer nevrologer fra universiteter i Konstanz og Birmingham i journalen "Journal of Neuroscience" at sensoriske hjerneområder blir aktive innen 100 til 200 millisekunder.
En halv sekund er veldig lang
Tidligere ble det antatt at hjernen måtte søke lengre etter minner i hippocampus. "Så langt gikk vi fra omtrent et halvt sekund. Dette er svært lang i dimensjonene av hjernevirksomhet, forklarer Gerd Waldhauser, som nå driver forskning ved Ruhr-universitetet Bochum. Forskerne spurte studiestartene om å huske visse objekter så nøyaktig som mulig. Senere spurte forskerne minner igjen. Det har blitt rapportert at elektroencefalografi (EEG) ble brukt som analysemetode, hvor aktiviteten til de enkelte hjerneområdene kan utledes av spenningsfluktuasjoner på hodeflaten med høy temporal oppløsning.
Sensorinformasjon blir reaktivert
For det meste er de samme områdene aktive for å huske erfaringene som når de lagrer disse erfaringene. Hvert episodisk minne, ifølge eksperterne, er unikt og knyttet til et bestemt sted og tid. I prosessen med å huske disse sensoriske informasjonene blir reaktivert - for eksempel er synspunktene igjen aktive. Allerede etter 100 til 200 millisekunder som analysen viste. "Det har blitt antatt at hjernen tar en stund å se etter det i hippocampus, en viktig region for langsiktig hukommelse," sa Simon Hanslmayr fra University of Birmingham. "Våre resultater rister denne ideen, fordi de viser et svært raskt respons fra hjernen." Tidligere studier har gitt første bevis.
Husker også triggere glemmer
Som forskerne fant ut, er det nettopp disse tidlige prosessene som er avgjørende for vellykket å huske en begivenhet. De fant at det hadde forstyrret tilbakekallingen av minner når den tidlige reaktivering ble hemmet med såkalt transcranial magnetisk stimulering (rTMS). Det faktum at minne kan påvirkes av tekniske hjelpemidler var også en del av eldre undersøkelser. Forskere ved University of New York, for eksempel, har funnet ut at lysstråler kan bidra til å forbedre minnet. Også interessant er funnene, som også ble vunnet av forskere fra University of Birmingham. Et forskerlag på universitetet i fjor rapporterte i journal "Nature Neuroscience" at gamle minner er glemt for nye minner. Ifølge henne, da folk husket noe konkret, glemte de lignende, forstyrrende minner. Husker også triggere å glemme samtidig.
Mulig fordel for psykiatrien
Waldhauser forklarte om den nåværende studien: "Resultatene hjelper oss med å bedre forstå det episodiske minnet, det vil si minnet om menneskelige erfaringer." Semantisk minne, derimot, lagrer fakta - som at Paris er hovedstaden i Frankrike. Det ble sagt at psykiatri kan være nyttig. "Det ville være nyttig å kunne gripe inn i henting av minner, for eksempel hos personer med posttraumatisk stresslidelse, som plages av gjentatte uønskede minner," sa Waldhauser. Det kan være at i fremtiden kunne man spesielt ta skritt mot disse gjentatte bildene. Imidlertid er det behov for ytterligere studier for dette i utgangspunktet. (Ad)