Millioner tyskere lider av demens

Alzheimersdag: Millioner tyskere lider av demens

09/18/2014

Nesten en og en halv million mennesker i Tyskland lider av demens. Helsesystemet er ikke forberedt på å ta vare på flere og flere mennesker som mister deres minne. Dette er hva en kjent helseforsker sier i et intervju i anledning av den kommende World Alzheimers Day.

Antall demenspasienter vil dobles innen 2050
Ifølge den tyske Alzheimerforeningen lider rundt 1,47 millioner mennesker i Tyskland av demens. Ifølge estimater vil tallet til og med fordoble seg innen 2050. De fleste demenspasienter blir tatt vare på hjemme. Som den berømte helseforsker Prof. Dr. med. Wolfgang Hoffmann fra Ernst-Moritz-Arndt-Universitetet Greifswald i et intervju sa nå at sykepleierne må ha mer oppmerksomhet. Intervjuet med nyhetsbyrået dpa fant sted i anledning av World Alzheimers Day. På denne handlingsdagen, som foregår hvert år siden 21. september 1994, utføres en rekke aktiviteter rundt om i verden for å øke offentlig bevissthet om sykdommen.

Stor utfordring for samfunnet
På spørsmål om det eksisterende helsevesenet i Tyskland kan ta vare på opptil tre millioner mennesker som trenger omsorg i fremtiden, svarte Hoffmann at dette ikke har vært forberedt på slike års omsorg for demenspasienter. Han mente: „Pleieaspektet for folket som lider av den uhelbredelige sykdommen er undervurdert. Vi må se at det er et sterkt og stabilt nettverk av omsorgsfasiliteter.“ I tillegg til hjemmemiljøet, omsorgstilbud og omsorgstjenester gjelder dette også for ergoterapi, fysioterapi, familielege og apotek. Hittil er denne nettverkslignende regionale forsyningsstrukturen i det tyske helsevesenet ikke godt representert. Selskapet står overfor en stor utfordring, ifølge eksperten. „Vi må lære demensisk.“

De fleste med demens blir tatt vare på hjemme
Hoffmann bekreftet at de fleste med demens blir tatt vare på hjemme hos slektninger. Dette var det som både ofrene og deres familier ønsket. Fra et medisinsk synspunkt er det viktig at folk med demens holder seg i sitt kjente miljø. Gi det ofte „Komplikasjoner og forverring av tilstanden når de tas ut av sitt kjente miljø.“ Innenriksvern er også nyttig av helsemessige årsaker. For eksempel er en heltidsjobb i sykehjem ikke bare mye dyrere, det mangler også sykepleiere. „Vi er imidlertid ikke opptatt av å hindre adgang til sykehjemmet. I visse tilfeller er det akkurat den rette løsningen“, så Hoffmann. I andre land forsøker man å svare på de stigende kostnadene ved demens med tilskudd. For få måneder siden ble det rapportert at den britiske regjeringen gir rundt 20 millioner euro for å bidra til å utvikle et effektivt stoff for å bekjempe utbredt sykdom, og dermed redusere de økonomiske kostnadene.

Tilførselsmekanismer for personer med demens
Hoffmann, som studerte forsynings mekanismer for personer med demens i hjemmetjenesten i en studie, forklarte at ofrene i utgangspunktet krever nøye undersøkelse og en pålitelig differensialdiagnose og deretter en rimelig medisiner. „Som regel har de berørte andre sykdommer på samme tid, som også må behandles. Disse stoffene kan samhandle med stoffene for demens“, forklarte eksperten. Så er det avgjørende hvordan familiens omsorgspersoner går, om de trenger hjelp og i så fall hvilken og om det er et stabilt sosialt miljø. I tillegg må aspekter av samfunnsretten, som forklaringen av omsorgsnivået eller spørsmålet om hvem som bærer kostnadene ved boligkonvertering, bli avklart.

Slægtninge spiller en nøkkelrolle i omsorgen
På spørsmålet om hvordan slektninger som spiller nøkkelrollen i hjemmeplejen kan støttes, forklarte Hoffmann: „Vi trenger å være mer oppmerksom på den kjære, og uten hans støtte vil hjemmebehandling for dem med demens ikke fungere.“ Hvis disse strukturene går i stykker, er det ofte bare instruksjonene i spesielle pleiehjem. Derfor er det avgjørende for de berørte og slektningas interesser å stabilisere situasjonen hjemme så lenge som mulig. „Vi må anerkjenne tidlig om og når slektninger når sine grenser etter allsidig omsorg for raskt å etablere støttestrukturer“, så Hoffmann. „Omsorgsfamilier skjuler ofte sine byrder fordi de finner det pinlig og upassende å snakke om dem.“ (Ad)