Ernæring for hjernen Høy ytelse gjennom ernæring

Mat for´s hjerne - mental høy ytelse gjennom målrettet ernæring

Nevrologer kan bekrefte det som er beskrevet av representanter for naturmedisin i århundrer i dag: det daglige kostholdet har en direkte innvirkning på blokkering eller forbedre vår mentale ytelse. Men om moderne Brainfood eller gammel ernæringsmessig medisin: Det er ikke bare viktig hvilken mat vi spiser, men også hvor ofte og i hvilke mengder.

Fra skolebarn til ansatt: Alle har mye mentalt arbeid å gjøre. De tilbringer halvparten av dagen i skolen, foredragshallen eller på kontoret og flere timer på pulten med lekser, papirer eller forberedelser. Samtidig klager flere og flere på korte oppmerksomhetsspenner og konsentrasjonsproblemer på jobben. Det er også en økning i antall barn diagnostisert med hyperaktivitet, psykisk lidelse og partielle funksjonsforstyrrelser. I tillegg til rimelige pause sekvenser og tilstrekkelig fysisk trening som en balanse, kan en bestemt diett hjelpe hjernen optimalt på sprangene.

Et konstant glukosenivå optimaliserer hjernens ytelse:
Hjernen vår bruker 20 prosent av den totale energien vi metaboliserer fra inntatt mat, og brenner 20 gram glukose hver dag (glukose). Fordi glukosen i hjernen ikke kan lagres, som i musklene, er den avhengig av et stabilt blodsukkernivå. Hvis dette faller av, forsvinner konsentrasjon og evne til å tenke. Hvis vi tar enkle sukkerarter, for eksempel i form av sjokolade eller druesukker, vil dette øke blodsukkernivået sterkt. Dette igjen tilskynder bukspyttkjertelen til økt sekresjon av insulin, noe som akselererer inkorporeringen av sukker i cellene. Resultatet er en enda større reduksjon i glukoseinnholdet i blodet og dermed den mentale kapasiteten. På den annen side har for høyt blodsukkernivå en påviselig negativ effekt på hjernens ytelse. Hjerte ernæring må derfor sikre en pålitelig og moderat konsentrasjon av glukose. Den vanlige tilførselen av små deler av læring er derfor mer nyttig enn noen få store måltider.

Frisk luft og vann bidrar til å øke ytelsen:
For å forbrenne glukosen krever hjernens celler mye oksygen, 40% av det totale fysiske behovet. For et optimalt energiutbytte er det derfor fordelaktig å lære i et godt ventilert rom. Oksygenmolekylene er i sin tur bundet til de røde blodcellene og transporteres til hjernen. Hvis det mangler nødvendig jern, kan det forstyrre konsentrasjon og minnekapasitet. Et hjernevennlig kosthold tar også hensyn til et tilstrekkelig jerninnhold i blodet.

En like viktig transportmiddel av næringsstoffer og informasjon er vann. Hvis kroppen til en voksen er ca 60% vann, er vanninnholdet i hjernen til og med 75%. Minst 2 liter vann eller lys, usøtet te bør tas hele dagen, da dehydrering kan føre til en mental tilbakegang på opptil 20% (Kossak 2006). Høyverdig mineralvann inneholder også viktige sporstoffer.

Korn, frukt og grønnsaker gir vitaminer og fiber:
Om mulig bør frokostblandinger inkluderes hver dag, for eksempel fullkornsbrød, pasta eller ris, som ikke bare skal gi vitaminer og sporstoffer. Ved psykisk stillesittende aktivitet fortsetter fordøyelsen og forstoppelse forhindres. Fordi fordøyelsesmomentene fører til gjæringsprosesser og forfallsprosesser i tarmen, hvis giftige sluttprodukter kan påvirke hjernen. Regelmessige turer bidrar i tillegg til fordøyelsen.

Grønnsaker, frukt og urter, rå eller kokte, som ferskpresset vegetabilsk eller fruktjuice, bør dekke behovet for vitaminer, sporstoffer og bioaktive plantestoffer. Frisk persille har høyt jern- og vitamin C-innhold og kan derfor bli sjenerøst brukt til krydder.

Ernst Schrott, kjent ayurveda-ekspert og kokbokforfatter, anbefaler at du bruker sterke essensielle oljer av pepperrot for å få ånden i gang. 2 spiseskjeer revet havskjell, 1 spiseskje bakken mandler og 1 spiseskje fersk, revet kokosnøtt er blandet med litt rørsukker og en klype salt og tjente som „studenter Parmesan“ drysset over sprø salater.

Nøtter og nøtter - lenge brukt som stiksammensetning:
Nøtter, frø og mandler, flere ganger om dagen en håndfull som gir hjernen verdifulle fettløselige vitaminer, nerver vitaminer av B-gruppen og et høyt fosforinnhold. Den helbredende Hildegard von Bingen har allerede påpekt i sin 800 år gamle ernæringsbehandling på den positive effekten av disse fruktene, spesielt mandler: „Men hvem har en tom hjerne og en dårlig hudfarge og derfor hodepine, ofte spiser mandelfrukten, og den fyller hjernen og gir den den riktige farge. [...]“ (Strehlow 2005). Hasselnøtter og valnøtter er også populære nerve- og hjerne matvarer og har lenge vært en del av studentematen, spesielt i de sistnevnte men rikelig umettede fettsyrer, B-vitaminer, folsyre og vitamin E..

Det samme gjelder for vegetabilske oljer som blir ubehandlet på salat eller over poteter og grønnsaker, ikke miste sine nervesparende egenskaper. Flere ganger i uken, har hjernen kokte belgfrukter, tofu eller soyamelk. Soyabønner, tett fulgt av linser, skiller seg ut for sitt høye proteininnhold over andre grønnsaker og har et høyt innhold av næringsstoffer og midler som tilsvarer høyt sukker og proteinomsetningshastighet i hjernen, f.eks. Magnesium, fosfor, vitamin B-kompleks og lecitin.

Animalfett - Tatt i moderasjon skal´s får sannsynligvis:
Meieriprodukter i moderering, f.eks. i form av ost, yoghurt eller et glass melkebær i mellom som et resultat av deres høye proteininnhold „stimulerende“ akkurat som kjøtt og fisk forberedelser. Imidlertid bør disse brukes sparsomt: to til tre små porsjoner per uke dekker etterspørselen, hvor kjøttet skal være så mager som mulig. Kunnskap om viktigheten av fiskholdige omega-3-fettsyrer i hjernens aktivitet, brukes allerede til behandling av hyperaktivitetsforstyrrelse (ADHD) og læringshemming. (Dipl. Jeanette Viñals Stein, ikke-lege, 01.02.2010)

Verdt å lese:

Wonder drug apple regulerer fordøyelsen
Overvekt hos barn: Livets offer

litteratur:
Brain & Mind 5/2007: „Klart festet“
Strehlow, W.: „Næringsbehandling av Hildegard von Bingen“, Verdensbilde 2005
Skrap, Ernst: „Ayurveda kokeboken“
Kossak, H.-C.:“Læring gjort lett“ Heidelberg 2006