Nye stoffer vanligvis uten merverdi

Nye medisiner har ofte ingen nytte

01/06/2013

Antall godkjente legemidler i Tyskland øker stadig. En nylig publisert rapport fra Techniker Krankenkasse konkluderer med at ingen klar tilleggsfordel kommer fra de fleste av disse legemidlene.

Nytt stoff er dyrere enn tidligere
Dessverre var dagene da nylig lanserte medisiner revolusjonerende for behandling av syke mennesker langt borte. Nye stoffer som insulin, de første antibiotika eller legemidler for kreft kjemoterapi var også så verdifulle fordi det vanligvis ikke var sammenlignbare midler før utviklingen. Den farmasøytiske industrien ser ut til å være langt borte fra medisinske kvantespring. Av de 23 forbindelsene lansert i 2010 og 2011, hadde bare en en klar merverdi sammenlignet med konvensjonelle behandlinger. Dette er konklusjonen av den nye innovasjonsrapporten fra Techniker Krankenkasse. Åtte medisiner hadde litt mer fordel, og de resterende 14 medisinene hadde ingen ekstra effekt. Helseøkonomen og lederen av studien, Gerd Glaeske, sa: „Vi har en innovasjonskrise.“ Bare hjertebehandling Brilique har derfor gitt en klar ekstra fordel, da det kan redusere risikoen for hjerteinfarkt. Det er irriterende at de nye midlene til bidragsytere og helseforsikringsselskaper er en kostbar affære, selv om mange av dem har vist seg å være flopper. Ifølge TK var tre av fire medikamenter dyrere enn tidligere legemidler. Også en medisinsk rapport fra barmeren bemerket at omtrent 40 prosent av nye midler „gir ingen ekstra fordel for pasienten“ og bare føre til høyere utgifter. TKs administrerende direktør Jens Baas snakket om 145 millioner euro i utgifter til nye medisiner. Han sier at "selv uten konsekvenser for pasientene, kan man spare 68 millioner euro med konvensjonelle medisiner.

Besparelser etter lov om farmasøytisk markedsreorganisasjon
Resultatene fremhever igjen fordelene med AMNOG, som den svarte og gule koalisjonen vedtok for mer enn to år siden. I tiden før denne loven kunne farmasøytiske selskaper i prinsippet lade for nye midler hva de ville og kupongene måtte betale. Legemidlene nevnt i TK-rapporten er delvis fra tiden før AMNOG. Farmasøytiske produsenter har siden lovens ikrafttredelse demonstrere merverdiavgift av sine nye preparater før de kan forhandle med midlene om refusjon. Et eksempel på ekstra fordel vil være en lengre levetid som kan oppnås av agenten. Bare med slik tilleggsverdi kan farmasøytiske selskaper forvente mer fortjeneste. Første effekt er allerede gjenkjennelig av denne kostnadsbremsen. Forsikringsselskapene var i stand til å spare 120 millioner euro i henhold til estimater fra helseforsikringsforeningen. Regjeringen håper å spare opptil to milliarder euro i året med AMNOG.

Kritikk av farmasøytisk industri og apotekere
Legemiddelindustrien er ikke fornøyd med AMNOG. Konsernsjef for farmasøytiske produsentforeningen VFA, Birgit Fischer, kritiserer innovasjoner „rett og slett straffet“. Den farmasøytiske lobbyen truer milliarder av dollar i tap, og så er industriens sinne åpenbar. Kritikken kom også kort etter ikrafttredelsen av loven fra den tyske apotekernes forening, DAV. På den tiden sa formannen Fritz Becker: „Fordi kupongene holder kontraktene hemmelige, har mangelen på gjennomsiktighet vi har kritisert i lang tid, blitt kaos på lang sikt. Igjen må den byråkratiske galskapen dræne pasientene og apotekene.“ (Sb)

Bildekreditter: Andrea Damm