Nye stoffer sjelden med bedre fordeler

Innovasjonsrapport 2014: Terapeutiske fordeler av mange nylig godkjente legemidler er tvilsomme

04/03/2014

Selv om styrking åpenhet regler gjelder for innføring av nye legemidler og legemidler som angitt av farmasøytiske markedet Omstilling Act (AMNOG) bli utsatt for en nyttevurdering der de må gjøre sine merverdi i forhold til allerede godkjente legemidler demonstrere den terapeutiske fremgang gjennom de antatte innovasjoner er ofte ikke gjenkjent.

Vitenskapsmennene kommer til denne konklusjonen til helseseksperten Professor. Gerd startet Glaeske ved Universitetet i Bremen der, med støtte fra Techniker Krankenkasse (TK), Innovasjon Rapporter 2014, som ble presentert i Berlin på onsdag for publikum. Fordelevurderingen av AMNOG er ofte ikke vurdert i praksis og også rik „en enkelt evaluering av nye medisiner er i utgangspunktet ikke nok“, forklarte TKs administrerende direktør, Dr. med. Jens Baas og la til: „Det vi trenger er ytterligere sentlige vurderinger med erfaringer fra dagligmedisinsk behandling - i medisin vil man si: oppfølgingsprøver - for bedre å vurdere den faktiske fordelen av nye stoffer.“

Terapeutisk fremgang på 20 legemidler kontrollert
Tjue aktive stoffer i året av „2011 - det første året etter at AMNOG trådte i kraft - kom på det tyske markedet“, Ifølge TK-kommunikasjonen, tok forskerne nærmere inn på innovasjonsrapporten for 2014. „Av de 20 aktive substansene som ble undersøkt i rapporten, sendte produsentene deretter advarselsetiketter for åtte stoffer - inkludert såkalt Rote-Hand-Briefe“, rapporterer TC videre. For å kunne uttale seg om de nye medisiners terapeutiske fremgang, var det i henhold til helseforsikringsselskapet tre dimensjoner: „Først, om det allerede finnes tilgjengelige terapier for behandling av hver sykdom. For det andre, om det aktive stoffet faktisk kan gi en relevant tilleggsfordel. Og for det tredje, om kostnadene er høyere eller lavere sammenlignet med eksisterende terapier.“

Bare tre aktive ingredienser kuttet av positivt
Resultatet av evalueringene for 2011 faller i henhold til uttalelse fra professor Glaeske „generelt ganske beskjeden.“ Av de aktive stoffene som testes, kan bare tre betraktes som terapeutisk fremgang i det samlede bildet. I tillegg fant forskerne det „Resultatene av AMNOG vurderinger i dag kommer ikke en-til-en i omsorgen.“ For eksempel „Den første evaluerte AMNOG-stoffet ticagrelor brukes fortsatt feil hos hver tredje pasient“, rapporterer TC. Selv om det ikke kan påvises noen ekstra fordel for sykdommen som skal behandles, vil legemidlet fortsette å bli foreskrevet. Det ville ha „allerede evalueringene for året 2011 viste, og også i det følgende år har ingenting endret seg i reseptpraksis“, stresset TK CEO Baas.

AMNOG så langt uten den forventede effekten
Siden 2011, gir AMNOG for en nyttevurdering av Federal Joint Committee (G-BA) og Institutt for kvalitet og effektivitet i helsetjenesten (IQWiG) før innføringen av nye legemidler. Resultatene av denne vurderingen danner grunnlaget for vedtaket om hvor mye lovbestemt helseforsikring refunderer for et nytt stoff med en ny aktiv ingrediens. De farmasøytiske selskaper er pålagt å sende inn en mappe til fordel for utarbeidelse allerede for lanseringen av et nytt produkt eller godkjenning av eksisterende legemidler for en ny søknad. Men til tross for disse kravene ved AMNOG løgnen „På markedet for markedsinnføring er det ofte utilstrekkelige bevis på de terapeutiske fremskrittene av nye stoffer i den virkelige daglige rutinen for omsorg“, rapporterte Techniker Krankenkasse, med henvisning til innovasjonsrapporten 2014.

Pasienter bør be om nye medisiner
Den uavhengige pasientrådgivning Tyskland (UPD) forklarte nyhetsbyrået i lys av resultatene av innovasjonsrapporten „dpa“, at pasientene generelt bør stille noen viktige spørsmål når man forskriver ny medisin. Hvorfor et nytt stoff? Hva er fordelen over eksisterende medisiner? Hvilke effekter kan forventes? Hva skal oppnås? dette „W spørsmål“ Ifølge UPD-ekspert Stefan Palmowski er det fornuftig i alle tilfeller. Til de kjente bivirkningene er det også verdt en mer intens etterspørsel siden „Disse har blitt lagt merke til i opptaksstudier“ må fortsette, fortsetter Palmowski. I tillegg, ifølge eksperten, bør pasientene spørre om mulige legemiddelinteraksjoner. (Fp)