Ny studie gjør håp for autistiske mennesker

Studie: Nytt håp for autistikk
02/10/2014
Hittil er autisme ansett som ikke kausalt herdbar. En ny studie gir grunn til å håpe at dette kan forandre seg snart. I dyreforsøk har man oppnådd gode resultater med det kjente bumetanidet av bunken.
Dehydratiseringsmiddel bumetanid
Dehydratiseringsmiddel bumetanid
Autisme er så langt ansett som ikke forårsaket av årsakssammenheng. Kanskje dette kan forandres i fremtiden ved hjelp av det lenge etablerte stoffet bumetanid. Leger ordinerer vanligvis denne ingrediensen som en dehydrator. Men da Roman Tyzio, Yehezkel Ben-Ari og kolleger rapportere fra Research Institute Inmed i Marseille, Frankrike i tidsskriftet "Science", stoffet kan i dyreforsøk en manglende styrt sosial atferd som ähnle den menneskelige autisme, forebygge.
Autisme er ikke herdbar hittil
Autisme er for det meste beskrevet som en medfødt, uhelbredelig oppfatning og informasjonsbehandlingsforstyrrelse i hjernen. Symptomer og individuelle manifestasjoner av forstyrrelsen kan variere fra milde atferdsproblemer som knapt merkbar til alvorlige psykiske funksjonshemninger. Felles for alle autistiske funksjonshemninger er en svekkelse av sosial atferd. Så det er vanskelig å snakke med andre mennesker, for å korrekt tolke det som er sagt, å bruke og forstå ansiktsuttrykk og kroppsspråk. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er autisme en av de mest dype nevrologiske utviklingsforstyrrelsene. Estimater antyder at autisme, avhengig av alvorlighetsgrad, forekommer med en frekvens på en av 100 til 1 av 1000 i befolkningen.
Altfor fryktede dyr unngikk kontaktene
De franske forskerne har nå injisert bumetanid i gravide mus og rotter, som viste autistiske symptomer på grunn av genetiske defekter og arvet. Injeksjonene førte til at avkom fra dyrene, som merket ved Überängstlichkeit og kontaktene unngikk, var permanent beskyttet mot slike unormaliteter. Som studien sa, viste ingen av kattungerne noen autistiske symptomer.
Studier med autistiske barn
"For etiske grunner er det ikke mulig å bruke legemidlet som i menneskelige eksperimenter," sa forskerne. Men Yehezkel Ben-Ari og kolleger hadde publisert en artikkel der det rapportert resultater fra en klinisk studie av autistiske barn som hadde blitt behandlet med bumetanide i slutten av 2012 i tidsskriftet "Translasjonell Psychiatry". Symptomene på nevrologisk lidelse kunne lindres av bøden så mye at barna trakk seg mindre og syntes "mer tilstede" til foreldrene. Forskere mener at dette skyldes at stoffet er i stand til å påvirke balansen mellom nerveaktivitet i hjernen positivt.
Barn er mer åpne for kommunikasjon
I alt ble 60 barn i alderen av tre og elleve, alle som lider av en eller annen form for autisme, inkludert i studien. Barnene ble tilfeldig delt inn i to like grupper. Man mottok en milligram bumetanid daglig i tre måneder, og den andre gruppen var et samtidig utseende dummy-stoff. Dermed bør det sikres at effektene oppnådd med legemidlet er sammenlignbare og ikke underkastet en subjektiv vurdering. Blant barna i gruppen som fikk stoffet, var det en forbedring i symptomene med nesten ti prosent, vurdert internasjonalt for alvorlighetsgraden av autisme. De berørte barna ble mindre tilbaketrukket og var mer åpne for kommunikasjon. "Selv om vi ikke har vært i stand til å oppnå fullstendig helbredelse, har behandlingen redusert alvorlighetsgraden av autistiske lidelser hos de fleste barn. Ifølge foreldrene er deres barn nå mer 'tilstede', sier forsker regissør Yehezkel Ben-Ari.
Valium fungerer som et stimulerende middel
Den nerve messenger GABA, som normalt roer ned overaktive nerveceller, ligger i sentrum av arbeidet. Denne messenger-substansen, som er bredt fordelt i hjernen, sikrer en balanse mellom stimulering og dempning av nervesignalene. Forskerne mistenker at denne sentrale mekanismen ikke er i balanse hos autismepasienter, noe som fører til en overvekt av stimulerende impulser. Resultatene fra gruppen ledet av Eric Lemonnier fra Centre de Resssources Autisme de Bretagne i Brest har ført dem på dette sporet. Denne forskeren undersøkte de paradoksale effektene av Valium i autistiske barn. Denne sovende hjelpen ville ikke ha hatt en beroligende effekt på pasientene, men tværtimot handlet som et stimulerende middel for dem.
Autists gjør ikke nok "kosete hormoner"
De Inmed forskere har hatt den idé at et middel som ausschwemmt saltet komponent i nervesystemet, dempe sykelig impuls i nervecellene og således redusere autisme symptomer i det minste kunne. Mekanismen er allerede effektiv i utviklingen av fosteret i livmor, som dagens studieresultat viser. I dyreforsøk ble manifestasjonen av den nevrologiske lidelsen helt forhindret. Som Inmed forskerne har nå bekreftet, spiller hormonet oxytocin som frigjøres av den kvinnelige organismen under svangerskapet også en viktig rolle. Det har lenge vært kjent at personer som lider av autisme ikke produserer nok oksytocin. Dette som "kosehormonet" kalt faktor ansvarlig for den sterke bindingen og omsorg oppmerksomhet av moren, men er også en nevrotransmitter.
Håper på stoff mot autisme
Dette fungerer som en bryter i hjernen til de utviklende avkom, som regulerer balansen mellom eksitatoriske og hemmende nerveimpulser. "I tilfelle av autisme, er denne bryteren ikke uttalt," sa forskerne. Imidlertid er ikke alle effekter av hormonet og nevrotransmitteren blitt undersøkt ennå. Anta videre forskning er nødvendig for å belyse mulige sammenhenger mellom komplikasjoner i svangerskapet, keisersnitt fødsler og stigende de siste årene autisme diagnoser som Inmed forskerne sier. Forskerne ville også forstå takket være musestudiene, årsakene til utviklingsforstyrrelsen. Og dette gir håp om at et stoff mot autisme i overskuelig fremtid kan bli funnet. (Sb)
Les om:
Autisme herdes i fremtiden?
Psykotrope stoffer i drikkevann forårsaker autisme
Genetisk mutasjon i autisme på grunn av sæd
Løsemidler fremkaller autisme hos barn
Studie: Autisme er allerede påvist hos spedbarn