Ny tilnærming til å behandle Alzheimers blod

Ny terapeutisk tilnærming: Spetz Blutwäsche kan forbedre fremtidige Alzheimers og demensfølger.

08.04.2012

Forskere ved Universitetssykehuset Charité i Berlin har tilsynelatende lykkes med å utvikle en ny behandlingsmetode i Alzheimers terapi. Ved hjelp av en blodvask kan konsekvensene av den uhelbredelige sykdommen bli betydelig redusert. I løpet av en studie har de første suksessene allerede blitt oppnådd. Forskningsmetoden er imidlertid fortsatt i sin barndom, og ytterligere store studier er nødvendige for å klinisk sikre eksisterende resultater.

Blodvask kan forbedre minneytelsen
I begynnelsen av forskningsarbeidet lurte forskerne på om noen former for Alzheimers sykdom var forårsaket av autoimmune sykdommer. Det kan muligens være at den menneskelige organismen feilaktig er rettet mot sitt eget immunsystem. Basert på disse spørsmålene søkte Berlin-leger og forskere fra Universitetet i Charité og Max Delbrück senter for molekylær medisin (MDC) i Berlin-Buch etter nye terapeutiske tilnærminger for å behandle Alzheimers og demens. Begge forskningsinstitusjonene fant i blodserum hos Alzheimers pasienter forskjellige antistoffer fra en feilaktig misdirected immunrespons av kroppen. I to eksperimenter var forskerne i stand til å bruke en spesiell blodvask i individene for å oppnå at antistoffene kunne fjernes fra blodet. Etterfølgende evalueringer viste en signifikant forbedring i pasientens helsestatus. Blant annet kan minnesprestasjonene bli betydelig forbedret. Så langt har imidlertid bare få personer blitt behandlet med denne metoden.

Fortsatt for få saksnummer for å sikre innsikt
Etter Richard Dobels oppfatning av det tyske samfunnet for nevrologi er resultatene "veldig spennende og også en ny begynnelse". Basert på dagens data, er det fortsatt for tidlig å forhindre pasientens håp om en umiddelbart tilgjengelig behandling. Ifølge eksperten må ytterligere studier følge for å underbygge resultatene.
Forskningsgruppen innrømmer også at "saksnummer er fortsatt svært lave", som Marion Bimmler fra MDC forklarte. Hittil har bare et lite antall pasienter blitt behandlet og observert mellom seks måneder og ett år. Ifølge eksperten, men de første resultatene er lovende.

Immunsystemet antistoffer skade blodkar i hjernen
I et annet eksperimentelt oppsett oppnådde forskerne et annet gjennombrudd i samarbeid med Max Delbrück-senteret. I et dyreforsøk kan det fastslås at visse forsvarsstoffer i immunsystemet skader blodkar i hjernen.

For første gang kunne det påvises at visse "misregulerte immunsystemantistoffer definitivt ødelegger blodårene i hjernen", som laget rapporterer i tidsskriftet "PloS ONE". Stoffene i immunsystemet ville være misvisende antistoffer som bekjemper egen organisme (1-AR-antistoffer). Forskerne var i stand til å demonstrere ved laboratoriehastigheter ved hjelp av magnetisk resonansbilding at disse autoantistoffene binder til visse overflateproteiner av blodkarceller. Denne prosessen ødelegger i sin tur hjernen. Det forårsaker en permanent stimulering av reseptorene og dermed en fortykning av karetveggene. Fordi fartøyene er dårlig forsynt med blod, "kan ingen forurensende stoffer som plaketter fjernes," sier studieleileder Bimmler. Av denne grunn forsøkte det vitenskapelige teamet i samarbeid med Geriatric Department på Charité Hospital å underkaste pasienter med Alzheimers og vaskulære demens en spesiell blodvask. Med resultatet: "I løpet av de seks til tolv måneder siden behandlingen, forbedret de behandlede pasientens minne og hverdagslige ferdigheter betydelig. Forholdet til andre som stoppet behandlingen, forverret seg imidlertid dramatisk, sier forskeren.

Blodvask kan hjelpe mange Alzheimers pasienter
Hvis den nye tilnærmingen skulle utvikles til en standardterapi, kunne mange pasienter med Alzheimers og demens ha nytte av det. Ifølge forskeren, "rundt halvparten av Alzheimers eller demenspatienter bærer slike antistoffer" i seg selv. Inntil da vil ytterligere kliniske bevis og tall fra storskala studier måtte følge for å sikre tidligere funn. Samlet sett har vi i den foreliggende studien demonstrert at de spesifikke antistoffene forårsaker skade på hjerneskadene i en rottemodell. Våre data tyder på at antistoffene også er ansvarlige for sykdommer i sentralnervesystemet, for eksempel slag og demens, "som forskerne forfatter skriver i journalen som oppsummerer.

Lignende forskningsmetode med samme resultat
Teamet rundt nevrologeren Harald Prüß fra Charité Berlin forfølger en lignende og likevel noe annerledes forskningsstrategi. Selv om de også antar at symptomer på demens er forårsaket av et misdirected immunsystem og derfor kan behandles som en følge av autoimmun sykdom, men de leter etter andre antistoffer. Deres forslag er at de spesifikke antistoffene mot en bestemt ionkanal i hjernen (NMDA) blir produsert og deretter ødelegger funksjonene i nerverne.

Uansett, også her, hadde blodvasken en like lovende terapeutisk effekt. I likhet med "Bimmler-studien" var antall testpersoner lave i "Prüß-studien" for å gi klare bevis. Derfor vil forskerne gjennomføre en storstilt studie om noen få måneder for å vise hvor høy andelen av antistoffbærere i Alzheimers pasienter. I tillegg forventes pasienter med Creutzfeldt-Jakobs sykdom og Parkinsons sykdom å delta. Selv om Prüß ikke kan avsløre noe spesifikt, men hennes "del er relevant," sa Prüß. (Sb)

Les om:
Spredningen av Alzheimers i hjernen er dekodet
Alzheimer er allerede kjent med nesen
Walks beskytter mot Alzheimers
Demens og Alzheimers
Demens: Et voksende sosialt problem
Demens: Holistisk behandling tilnærming
Alzheimer er ikke herdbar

Bilde: Gerd Altmann