Ny brystkreft vaksine stopper svulster

Kreftbehandling: Ny vaksine for å hjelpe mot 90 prosent av alle former for brystkreft

12/13/2011

Amerikanske forskere har tilsynelatende oppdaget en ny stoffblanding, som hevder å bli brukt mot 90 prosent av brystkrefttumorer. I tillegg til brystkreft og andre kreftformer kan undertrykkes, så håper forskergruppen.

Vaksine også i tarm og bukspyttkjertel kreft
En ny vaksine sies å krympe svulster med så mye som 80 prosent, ifølge de lovende nyhetene om forskere ved Mayo Clinical College of Medicine i Scottsdale, Arizona. Med den nylig oppdagede medisinformelen bør også aggressive brystkreft svulster behandles. Vaksinen skal fungere ifølge forskerne mot 90 prosent av alle brystkarcinomer og mot andre kreftformer. I eksperimenter i laboratoriet kan det syntetiske stoffet forårsake krymping av de ondartede vekstene. „Det aktive stoffet forårsaker en immunreaktjon av organismen mot et bestemt sukkermolekyl“. Molekylene kan bare finnes på overflaten av karsinomene, skriver forskerne i vitenskapsmagasinet „Prosedyrene ved det nasjonale vitenskapsakademiet“. Gjennom den provoserte immunforsvaret kan stoffet også være effektivt hos pasienter med aggressive brystkreft, hvor kreftbehandlinger med hormoner eller den aktive ingrediensen trastuzumab ikke hjelper. „Dette vil gi oss mulighet til å åpne en behandlingsmulighet for den store gruppen av pasienter som for øyeblikket bare er normal, ikke alltid effektiv kjemoterapi“, skriver forskerlaget i tidsskriftet.

Forsvaret er opplært
For første gang ble det utviklet en vaksine, „som trener immunforsvaret til å gjenkjenne og drepe kreftceller på grunn av deres spesifikke sukkermolekyler“ forklarte forskningsdirektør Sandra Gendler. Det spesifikke sukkermolekylet MUC1 er funnet på 70 prosent av alle dødelige krefttumorer. Molekylet MUC1 er påvisbart i bukspyttkjertelskreft, noen former for blodkreft, eggstokkreft og brystkreft. Kreftvaccinen mot molekylet har således et stort potensial for utvinning, slik studien forfatter sier. Dermed kan vaksinen gis på forhånd i tilfelle av risikogrupper eller gis under oppfølging for å forhindre en gjentagelse av kreften. Hvis kreftene som kreft i bukspyttkjertelen er svært aggressive og neppe foreslår konvensjonelle behandlinger, kan vaksinen brukes som et supplement til kjemoterapi hvis godkjent.

En kreftvaksine er ikke ny i kreftforskning. Det som er nytt er imidlertid at de fleste av de tidligere prøvde og testede stoffene først måtte isolere og manipulere immunceller fra kreftpasienter. Dette er ikke tilfelle med dagens forskning. I motsetning til dette har amerikanske forskere kunstig produsert den utviklede vaksinen i prinsippet. Av denne grunn krever den aktive ingrediensen ikke humane celler for produksjon. „Det er derfor lettere å produsere vaksinen i laboratoriet“, si forskerne.

Vaksine en blanding av tre kombinasjoner
Den utviklede vaksinen består av tre sammensatte kombinasjoner. Den første komponenten er et hjelpende stoff som forbedrer kroppens immunsystem. Det andre stoffet stimulerer produksjonen av de såkalte hjelper-T-cellene. Hjelpecellene spiller en viktig rolle i å stimulere aktiviteten til fagocytene og utløse produksjon av antistoffer. Den tredje og viktigste ingredienskomponenten er den faktiske vaksinen, som inneholder et miniatyrsukkermolekyl, den kvasi-ene til immunsystemet „blåkopi“ sørger for strukturen slik at kreftcellene kan bli funnet. Med blandingen kan forsvarsmidlene derfor settes i bevegelse for å oppnå et tilstrekkelig kreftforsvar.

Effektiviteten er ikke blitt bevist
Faktisk effektivitet har ikke blitt avgjort bevist. Selv om det i dyreforsøk har vært mulig å teste effektiviteten av mus i løpet av to studier, vet forskerne ennå ikke hvordan vaksinen virker hos mennesker og hvilke bivirkninger som kan oppstå. Forskere forventer tidligste kliniske forsøk på mennesker tidlig i slutten av 2013. Først da vil det være mulig å undersøke hvordan det aktive stoffet virker i humane kreftceller og hvilke bivirkninger som kan oppstå.

Utvikling av kreftvaksiner ikke ny
Alle kreftvaksiner som allerede er undersøkt, er lik i deres struktur fordi kroppens immunrespons er stimulert. Dermed går nesten alle forskningsarbeidene i samme retning: I prinsippet bør immunsystemet aktiveres fra utsiden for å forhindre utvikling eller spredning av kreft. En annen streng her er viral injeksjon. Forskere ved det tyske kreftforskningsenteret i Heidelberg arbeider for tiden med en metode der tumorceller skal bekjempes ved hjelp av virus. I prinsippet lar virusene gjøre det de gjør best: å ødelegge menneskelige celler. Men virusene blir omprogrammert så mye at de nå er fokusert på å eliminere kreftceller. Men selv her er forskerne fortsatt i begynnelsen. Endelige testresultater forventes om noen år. (Sb)

Les om:
Vaksine mot prostatakreft
Ny kreftbehandling: med virus mot svulster?
Siden 1980, dobbelt så mange brystkreft tilfeller