Ikke alle barn trenger ettermiddagslur

Søvn av barn påvirkes av ettermiddagslur

02/24/2015

Ettermiddagssnappen er en integrert del av den daglige rutinen til mange barn, da de ledes av mange lærere og foreldre. Som et resultat, synes de små søvn å bli forstyrret, ifølge resultatene fra en studie fra en australsk forskergruppe ved QUT. Helsefordeler og mulige positive effekter på atferd, oppmerksomhet eller risiko for skade kan ikke klart bestemmes ut fra tilgjengelige data, skriver forskerne „British Medical Journal“ (BMJ).

I en alder av to år er lur knyttet til dårligere søvnkvalitet i løpet av natten, ifølge forsker Karen Thorpe, professor i psykologi ved QUTs institutt for helse og biomedisinsk innovasjon. Forskerne har analysert 26 internasjonale og australske studier med barn under fem år, og kunne ifølge sine egne data vise at lurene ikke bare er unødvendige i løpet av dagen, men kan også påvirke barnas søvn negativt. Mange barnehager hvor ettermiddagslur etter lunsj skal være en del av den faste daglige rutinen, bør revurdere denne tilnærmingen.

Ingen klare fordeler med ettermiddagslur
Selv om barn ofte finner det vanskelig å sovne, er ettermiddagslappen i mange barnehager og barnehager en viktig del av den daglige rutinen. Hvis de små ikke sovner, bør de i det minste hvile litt mens de andre sover. Ved å ta en lur, for eksempel, øker oppmerksomheten og evnen til å absorbere, risikoen for skade reduseres og veksten fremmes, i henhold til forutgående antagelse. Imidlertid identifiserte de australske forskerne i sine studier ikke noen klare fordeler ved søvn i morgen, mens det var en påviselig negativ innvirkning på nattlig søvnkvalitet fra en alder av to. „Opplevelsen, atferd og helseutfall var motstridende, sannsynligvis på grunn av forskjeller i alder og fagets vanlige søvnstatus“, skriv Thrope og kollegaer. Det mest konsekvente funnet var sammenhengen mellom tuppet og en senere oppstart, kortere, totalt dårligere søvn fra to års alderen.

Søvnadferdene endres vesentlig i de første årene av livet
Samlet sett, ifølge forskerne i de første fem årene av livet til barna var et betydelig skifte i søvnadferd. Mens barn under to år fortsatt sover i forholdsvis lang tid på dagen, faller de eldre sovtidene hovedsakelig om kvelden eller natten. Fra en alder av to år og fremover, er søvntidene i deres daglige liv ikke lenger forskjellig mellom barna som tar lur og de som holder seg våken. Barn med lur vil bare sove kortere om natten. For foreldrene betyr dette ofte en kveldskamp ved sengetid. For de små kan de ganske enkelt ikke sovne dersom de har tatt en lur om dagen. I tillegg lider den daglige lur på kvaliteten på natts søvn.

Rethink ettermiddagslur i barnehagen
Resultatene fra de australske forskerne satte de foreslåtte søvntiderne, som finnes i et flertall av barnehage, til et nytt lys og gjør det klart at dagens praksis bør vurderes kritisk. Spesielt fordi fordelene med ettermiddagsnap ikke kunne bli tydelig demonstrert. I mangel av retningslinjer, gjennomføres et bredt spekter av praksis i barnehagene, fra 2,5 timers obligatorisk hviletid til avholdenhet fra lur, rapporterer medforfatteren av studien, Drs. Sally Staton. „Det er mange individuelle variasjoner på hvor mye et barn må sove om dagen, og det er viktig at foreldre og omsorgspersoner jobber sammen for å hjelpe barn å sove i den tiden“, så dr. Staton fortsetter. Hvis barn har problemer med å sovne om kvelden, er det tilrådelig å undersøke søvnmønsteret. I tvilstilfeller kan imidlertid etterspørselen etter barnehage lærerne i barnehagen gi informasjon. Fordi etter en uttalt ettermiddags søvn ikke er døsig om kvelden. (Fp)