Dele:
Organer i stabilt støv reduserer den genetiske risikoen for astma
Det har lenge vært kjent at gårdslivet har en beskyttende effekt på astma. Forskere ved Ludwig-Maximilians-Universitetet i München (LMU) har nå funnet ut hvor vidtgående denne effekten er i en nylig studie. En utbredt genetisk disposisjon for astma kan nesten elimineres, ifølge den nyeste utgivelsen fra LMU. Spesielt i barndom er barn utsatt for beskyttende farm effekt.
LMU-allergologen rundt professor Markus Ege av barneklinikken i Dr. med. For første gang har Hauns barnesykehus ved Universitetet i München (LMU) kunnet bevise at de rette miljøpåvirkningene til og med kan kompensere for en utbredt genetisk predisponering for astma. Stabilt støv, ifølge forskerne, betyr at barn med genetisk predisponering er mindre tilbøyelige til å utvikle symptomer på nedre luftveisinfeksjoner, noe som indikerer at barn også kan være i lavere risiko for å utvikle astma senere i livet. Med opptil 80 prosent har risikoen blitt redusert i dagens undersøkelser. Forskerne publiserte sine funn i journalen "American Journal of Respiratory and Critical Care Medicine"..
Regelmessig kontakt med stabilt støv i barndommen løser genetisk forhøyet astmarisiko (Foto: Pavel Losevsky / fotolia.com) Tidlig kontakt med stall støv spesielt effektiv
Ifølge forskerne fører nevnte genendring ikke bare til økt risiko for astma, men gjør dem også spesielt utsatt for miljøpåvirkning, som kan beskytte mot astma på lang sikt. For eksempel, hos barn med denne endrede genetiske sekvensen, som hadde regelmessig kontakt med mikroorganismer hos kyr og andre dyr i en alder av mindre enn ett år, ble færre symptomer på nedre luftveisinfeksjoner rapportert enn hos barn med samme risiko som ikke gjorde Stallene stoppet. Dette antyder at "barn senere utvikler også astma mindre enn barn som ikke dra nytte av den stabile effekten," sier prof. Ege.
Infeksjoner i nedre luftveiene undersøkt
I deres siste studie evaluerte LMU-forskere dataene fra den langsiktige "Pasture" -studien, som involvert nesten 1000 mødre fra landsbygda. Kvinnen holdt en slags dagbok om utviklingen av barna fra deres fødsel. Blant annet hadde forskerne informasjon om "hvor ofte barna hadde respiratoriske problemer, og hvor ofte og hvor lenge de var i kyr, hester, griser og fjærfe", rapporterer LMU. I deres forskning fokuserte Ege og kollegaer på nedre luftveisinfeksjoner, som vanligvis skyldes virus og manifesterer i symptomer som hvesende eller hvesende.
Infeksjoner behandles annerledes av barnstøv
Ifølge forskerne var respiratoriske symptomer 80% mindre vanlige hos barn med genetisk astmapresisposisjon, som allerede var hos spedbarn og små barn minst to timer i uken. "Spesielt er risikotypen utsatt for beskyttende miljøsignaler," sier Ege. Tilsynelatende barn som blir tatt regelmessig som spedbarn i låven, bedre i stand til å behandle virussykdommer. Selv om det kan antas at de er infisert med virus så ofte som barn som ikke bor på gårder. "Men de behandler infeksjoner annerledes og viser ingen symptomer," forklarer Dr. med. Georg Loss fra LMU.
Barnstøv balanserer den genetiske risikoen
Basert på data fra Pasture-studien var forskerne i stand til å observere barnets utvikling over flere år og bevise at "barn med økt genetisk susceptibilitet mot astma, som ikke viser symptomer på lavere respiratoriske sykdommer i en alder av ett år, også en mindre Ha en risiko for å utvikle astma senere, "rapporterer LMU. Ifølge professor Ege, "er den beskyttende effekten så sterk som om de ikke hadde denne genetiske predisposisjonen." Forskere tildeler effekten til den komplekse blandingen av mikroorganismer som barn puster når de leker i dyrehus. Således vil små partikler av hø og gress, som inneholder bakterier, sopp og pollen blant annet, trenge inn i deres luftveier, og mikroorganismer vil tilsynelatende endre den inflammatoriske prosessen i kroppen, rapporterer Dr. med. tap.
LMU-allergikere har satt seg som mål å bestemme den eksakte effekten av den såkalte stall-effekten i kroppen for å finne utgangspunkter for fremtidige forebyggende strategier. Den studerte genetiske modifikasjonen på kromosom 17, en av nettstedene som er utsatt for astma, er utbredt. Om lag 75 prosent av befolkningen viser denne genetisk økte risikoen for astma, og basert på funnene til dags dato, kan det antas at de vil dra nytte av den stabile effekten i svært tidlig barndom, forklarer professor Ege. (Fp)