Panikkanfall Små tips mot pust, angst og racinghjerte

Takykardi, svette, sirkelspenning, rask pust og stor angst. Selv om det ikke er noen reell fare, kommer noen mennesker over et verre panikkanfall. Hvor kommer dette fra, og hva kan de berørte gjøre i øyeblikket av det akutte angrepet? Ekspertrådene går noen ganger fra hverandre.

Takykardi, svette hender og stor frykt. - I tillegg er det et stort trykk på brystet, sier Thorsten Schmidt. I ca 5 år har Thorsten slike anfall. "Først trodde jeg at jeg hadde et hjerteinfarkt. Så jeg ble innlagt et par ganger i en klinikk. Men alt var organisk i orden der. »På et tidspunkt sa en lege at han kunne lide panikkanfall.

I et panikkanfall kan det være god overtalelse, gi sikkerhet og trening. Bilde: pathdoc - fotolia

Mange tyskere lider av panikkanfall. Ifølge Robert Koch-instituttet om lag 2 prosent av tyskerne. Imidlertid er antallet urapporterte tilfeller sannsynligvis mye høyere, siden ikke alle panikkanfall blir fortolket av de som er berørt som sådan.

- Det dårlige er at det kan komme over meg overalt, sier Thorsten Schmidt. "I t-banen, når du spiser i restauranten eller på jobb." Og alltid frykten for frykt spiller en viktig rolle. "Bak dette er vanligvis frykten for tap av kontroll," forklarer Christa Roth-Sackenheim, leder av Professional Association of German Psychiatrists (BVDP). "De berørte føler seg hjelpeløse i situasjonen, og de kan ikke komme ut uten videre ado."

Utløseren for angrepene, for eksempel når et familiemedlem dør, måtte du se hjelpeløs i en ulykke eller forandring som et bryllup eller et barns fødsel. Ofte er det en organisk årsak bak den antatte psykiske sykdommen. Dette er tilfellet, for eksempel når pasienter lider av hypertyreose. Da kan narkotika hjelpe raskt å gjenvinne balansen.

Fysisk aktivitet kan roe kroppen
Relativt vellykket er fysisk aktivitet. Hvem kan, i en slik situasjon "gå jogging, gå trapper eller lage knep," sier prof. Dr. med. Borwin Bandelow, Institutt for psykiatri og psykoterapi ved Universitetet i Göttingen.
Gjennom fysisk aktivitet går symptomene som tidligere er klassifisert av pasienten som farlig og livstruende, tilbake til kroppens prosesser. Dette kan igjen berolige de som er rammet av et panikkanfall, som psykiateren forklarer.

Under angrepet skjer det ikke-kontrollerbare mekanismer i det sympatiske nervesystemet som setter pasienten i en akutt beredskap til å flykte. Dette skjer uansett omstendighetene. De som rammes, lider av hjertebanken (puls over 100), svette, haster og kortpustethet. Et panikkanfall kan ta mellom 3 og 30 minutter. Mange tenker første gang de har et hjerteinfarkt. "Dette oppleves av mange som om frykt var resultatet av oppfattede fysiske symptomer," forklarer Roth-Sackenheim.

"De typiske symptomene på et panikkanfall kan være plutselig åndedrettsstress og angst, så vel som svimmelhet, svette og følelse av svimmelhet, helt til frykt. I noen mennesker er slike fysiske symptomer mindre fremtredende. På den annen side overveier mentale symptomer som uttalte tanker om frykt eller følelsen av å være helt "ved siden av seg selv", rapporterer Dr. med. Christa Roth-Sackenheim. Hvis du opplever et panikkanfall, kan du bruke ulike metoder for å redusere det. "På den ene siden er det fornuftig å innse at denne ubehagelige tilstanden ikke varer lenge. Det meste av angrepet er over etter 10 til 30 minutter. Som en ytterligere umiddelbar handling er en bevisst, dypt som mulig og treg abdominal pust nyttig fordi en rask pust forverrer symptomene vanligvis. "Fordi assosiert angst med økt muskelspenninger, kan lider prøve sine muskler til å slappe klar også. Dette lykkes jo bedre, jo mer erfarne er en person i den.

Ingen bevisst innånding og utånding
Helt forskjellig mening er prof. Dr. Borwin Bandelov. Mens mange terapeuter råder angstfulle pasienter til bevisst å inhalere og puste ut, er han en motstander av denne metoden fordi den "styrer konsentrasjonen til kroppens reaksjoner, og det øker bare panikken enda lenger." Under panikkanfallet bør pasientene være kognitivt oppmerksomme på at angrepet er "over etter 30 til 120 minutter" og det oppstår ingen helsekonsekvenser. "Hvis du kan gjøre det, kan du allerede roe ned," forklarer psykiateren.
Et panikkanfall kan treffe noen. Ofte er disse forbundet med agorafobi, stress, posttraumatisk stressforstyrrelse eller sykdomsangst. Hvis panikkanfallene oppstår flere ganger i året, bør sykepleiere kontakte en lege. Generelt kan årsakene og symptomene behandles godt i sammenheng med atferdsmessig eller psykoterapi. Før en behandling påbegynnes, bør det imidlertid avklares organiske årsaker som kardiovaskulær sykdom eller hypertyreose. (Sb)